SV varsler tiltakspakke: – Vi kommer til å bli oversvømt av vogntog på veiene

Hopp til innhold

– Vi blir oversvømt av vogntog på veiene. Noe må gjøres.

Transportpolitisk talsperson i SV, Arne Nævra, har fått med seg at Norges største aktør innen gods på bane, CargoNet, sliter med lønnsomheten.

Det gjør at selskapet må kutte om lag 50 av 440 årsverk, noe som berører transporttilbudet på Sørlandsbanen, Dovrebanen, Bergensbanen og Nordlandsbanen.

Ifølge selskapets egne beregninger, avlastet CargoNet i fjor veiene for ca. 177.000 lange trailerturer. Noe som utgjør om lag 700 trailere per dag.

Nå må mer av varetransporten sendes på vei. Bare PostNord beregner at de må sende 6000 flere vogntog på norske veier, når tilbudet om å frakte gods med bane blir dårligere.

Nævra ser alvorlig på situasjonen. Han er klar på én ting: Her har regjeringa sovet i timen.

– Tas det ikke grep nå, vil vi få en eksplosiv økning av vogntog. Det betyr at det blir vanskeligere for folk å komme seg fram, og det blir farligere å gå langs veiene våre.

Avgifter «kveler» bransjen

Kommunikasjonsdirektør Ole A. Hagen i PostNord sier det over lang tid har vært «for lite handling og for mye prat», og retter pekefingeren mot samferdselsministeren.

– Man har for snakket om alle de viktige tingene, men ikke gjort noe, konstaterer han, og fortsetter:

– Det tar like lang tid å få fram varene på bane i dag, som for 15 år siden. Lite er gjort med infrastrukturen. Nå må ministeren svare for hva han har tenkt å gjøre.

Hagen peker spesielt på én ting: Innføring av baneavgift. I jernbanereformen ble det nemlig vedtatt innføring av avgifter for bruk av norsk jernbane.

Kort fortalt er resultatet, ifølge bransjen selv, at de må punge ut i dyre dommer (ekstern lenke). Noe som passer dårlig når de allerede sliter med lønnsomheten.

– Myndighetene har lagt opp til en kjøreveisavgift der vi som togoperatør må betale for bruk av infrastrukturen. Innføringen av denne tilleggsavgiften vil kvele hele markedet for gods på bane, sier kommunikasjonssjef Anna Svanberg i CargoNet.

Hagen i PostNord beskriver det slik:

– Det blir som å betale bompenger, uten at man får noe igjen for det.

Fire forslag som kan løse situasjonen

Arne Nævra i SV forteller at de derfor vil legge fram flere forslag i Stortinget som han tror kan få flertall. Forslag som kan bøte på situasjonen.

Han presenterer fire tiltak:

1. Nævra fremholder at det er «meningsløst å ha en baneavgift på en miljøvennlig transportform», og sier de vil ha på plass en ordning hvor de som betaler denne avgifta kompenseres.

2. Han vil også at persontog må vike for godstog om nettene. Det vil si at persontog må vente slik at godstog får krysse først.

3. Nye selskaper som vil frakte på jernbane må kunne støtte seg på en økonomisk ordning, slik at det ikke blir for dyrt for dem å starte opp.

4. Til sist vil Nævra ha på plass bedre kontrollsystemer, slik at man unngår sosial dumping og andre ulovligheter som følge av en økt andel utenlandske vogntogsjåfører på det norske markedet.

Han sier det vil være umulig å få til en 30 prosent overføring av gods fra vei til jernbane og sjø, hvis det ikke gjøres noe – raskt.

– Vi er nødt til å bedre konkurransesituasjonen for jernbanen i forhold til transport med vogntog.

Bane NOR jobber med forbedringer

Bane NOR, som forvalter infrastrukturen for jernbane i Norge, opplyser at de jobber både med kortsiktige og langsiktige tiltak for å forbedre vilkårene til godsoperatørene og styrke deres konkurransekraft.

Det forteller direktør for godstrafikk, Oskar Stenstrøm.

– I et langsiktig perspektiv har vi en pott på omkring 18 milliarder kroner som er dedikert ulike godstiltak. Tiltakene går på blant annet utbedring av nye krysningsspor og terminaler samt kapasitetsøkende tiltak for eksisterende terminaler, sier han.

På Alnabruterminalen i Oslo, som er kjent som selve «navet i gods-Norge», har man for eksempel gjennom et prosjekt sett på hele flyten for å legge til rette for håndtering av mer godstrafikk.

– I et kortere perspektiv jobber Bane NOR med å optimalisere utnyttelsen av eksisterende infrastruktur. Det handler om å finne fram til de mest effektive krysningsmønstrene, og tilrettelegge for lengre godstog på banestrekningene, sier Stenstrøm.

Lover å gjøre grep

Kommunikasjonssjef Anna Svanberg i CargoNet sier det ligger en del gode langsiktige tiltak for gods på bane i Nasjonal Transportplan.

– Men tiltakene kommer for sent. Vi trenger andre og raskere tiltak for å redde bransjen.

Samferdselsminister Jon Georg Dale innrømmer at det har vært krevende å få økonomi i en del strekninger, og at dette spesielt gjelder en del av de kortere strekningene.

Men at milliardene som er dedikert via NTP fram mot 2030 vil forbedre godsmulighetene på jernbane.

Han går imidlertid ikke med på å fjerne avgiften som belastes togoperatørene i dag.

– Det er rett at aktørene som bruker jernbanen betaler for denne bruken. Akkurat som lastebiler betaler for å bruke veien. Til motsetning til veiavgift, er avgiften på bane en ordning som går begge veier, poengterer han.

Det vil si at togselskapene skal få tilbake penger når forhold i infrastrukturen resulterer i forsinkelser. Bransjen selv mener ordningen fungerer bedre på papiret enn i praksis.

Dale sier videre at en egen arbeidsgruppe nå ser på hva som kan gjøres for å få flyttet mer av godset over til jernbane