I land som India, Ukraina og USA kan barnløse nordmenn betale en kvinne for å gå gravid, men surrogati er ikke tillatt i Norge. Barnet blir til enten ved hjelp av det norske parets sæd og eggcelle, eller ved at kun en av partene avgir arvemateriale.
Barneminister Audun Lysbakken (SV) signaliserer nå at han vil vurdere å stramme inn reglene på området, skriver Vårt Land.
Surrogati-debatten i Norge startet for alvor med Kari Ann Volden fra Røst, som er en av mange nordmenn som har benyttet seg av surrogati i utlandet. Nå sitter hun i en fastlåst situasjon i India, med et tvillingpar som er statsløs fordi de er født ved hjelp av en indisk surrogatmor.
- SE OGSÅ:
Fikk avvist adopsjonsøknad
Den 7. oktober 2010 avviste Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) å behandle adopsjonssøknaden til Volden. Dermed ser det svært mørkt ut for planene om å ta med seg tvillingene hjem til Røst.
De to guttene hennes får hverken norsk eller indisk pass. For indiske myndigheter er barna norske, ettersom Kari Ann står oppført som barnas mor på fødselsattesten. Men ifølge norske myndigheter er barna indiske, ettersom de oppholder seg i India og er født av en indisk surrogatmor.
I hele 2010 ble det registrert 17 norske surrogatbarn ved den norske ambassaden i New Delhi, mens det hittil i år er blitt født ett norsk surrogatbarn hver uke, skriver det nye samfunnsmagasinet Plot. Opplysningene kommer fra konsul Merete Klaussen ved den norske ambassaden i India, som mener økningen fra i fjor er enorm.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
– Det er behov for en lovregulering
– Utviklingen hvor norske borgere avtaler med surrogatmødre i andre land, viser at det er behov for lovregulering av dette området. I denne sammenheng mener jeg det er naturlig å vurdere en innskjerping av lov om barn og foreldre, sier han til Vårt Land.
Foreløpig er det for tidlig for departementet å si noe mer konkret om hva en eventuell innstramming vil innebære.
– Vil diskutere saken
– Jeg vil invitere til et ekspertmøte i nær fremtid med representanter fra for eksempel Bioteknologinemnda og helsevesenet, i tillegg til barneloveksperter, sier han.
Surrogatiforeningen i Norge er uenig med Lysbakken og ønsker at såkalt altruistisk surrogati skal bli tillatt i Norge. Det vil si surrogati uten betaling. Dette synet står også mindretallet i den norske bioteknologinemnda for.