Mener norske myndigheter gjør tvillinger statsløse

7. oktober 2010 avviste Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) å behandle adopsjonssøknaden til Kari Ann Volden.

42-åringen søkte om adopsjon for å få med seg tvillingene hjem til Norge.

I søknaden oppga hun å være genetisk mor til barna, men innrømte senere å ha benyttet seg av anonym sæd- og eggdonor.

• Se Brennpunkt: «Made in India»
• Les også: Tror på rask Volden-løsning

Politisk nøtt

Menneskerettighetsekspert Gro Hillestad Thune er opprørt over norske myndigheters håndtering av saken.

– Avvisningen av adopsjonssøknaden innebærer at det er den norske stat som har gjort disse barna statsløse, sier Gro Hillestad Thue til NRK.

Tvillingene, som ble født av surrogatmor i India, er blitt en politisk nøtt for norske myndigheter etter at det viste seg at de kom til verden ved hjelp av ukjent egg- og sæddonor.

• Les bakgrunnsartikkel: Surrogati i India

— Det er et viktig prinsipp under menneskerettighetslover at ingen barn skal være statsløse. Når de av indiske myndigheter vurderes som norske, innebærer det norske vedtaket at de gjøres statsløse av den norske stat, sier Hillestad Thune til NRK.

Nektet adopsjonssak

— Jeg blir opprørt over hvor lite vekt man legger på interessene til disse to barna og deres grunnleggende rettigheter. De har jo ikke bedt om å bli født, legger hun til.

Etter å ha vurdert Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets (Bufdir) avvisning av adopsjonssøknaden, mener hun at norske myndigheter viser manglende respekt for barnas menneskerettigheter.

— Vårt ansvar i denne saken har vært å vurdere hennes ønske om adopsjon. Det er ikke vårt mandat å vurdere statsborgerskap og andre sider av saken. Vi har vurdert norsk regelverk i forhold til adopsjon og hvordan norsk lov er i forhold til det, sier direktør i Bufdir, Mari Trommald.

• Les: Bufdirs avslag på adopsjonssøknaden til Kari Ann Volden

Norske eller indiske?

Tvillingene til Volden er nå ett år gamle, og de er fortsatt statsløse. Kari Ann Volden har vært strandet i India i over 14 måneder.

For indiske myndigheter er barna norske, ettersom Kari Ann står oppført som barnas mor på fødselsattesten.

Men ifølge norske myndigheter er barna indiske, ettersom de oppholder seg i India og er født av en indisk surrogatmor.

Kommersiell surrogati

Bufdir begrunner avslaget med blant annet FNs barnekonvensjon, som skal forhindre kjøp og salg av barn.

I barnekonvensjonen om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi, er handel med barn definert som «enhver handling der et barn overføres fra en eller flere personer til en annen, mot betaling eller annen motytelse.»

Ifølge direktoratet faller kommersiell surrogati inn under denne definisjonen.

Hensyn til barna versus hensynet til samfunnet

Bufdir har også lagt FNs barnekonvensjon til grunn når de skriver at «vi finner at vesentlige samfunnshensyn her veier tungt for å avvise søknaden, også at den veier tyngre enn hensynet til de konkrete barna saken gjelder.»

Ved å statuere et eksempel vil de hindre andre i å gjøre det samme som det Volden har gjort, og hindre at andre barn ikke kommer i samme uføre som tvillingene.

– Bruker konvensjonen mot barna

Gro Hillestad Thune er opprørt over hvordan norske myndigheter her bruker barnekonvensjonen til å avvise adopsjonssøknaden.

Hun mener myndighetene må avveie belastningen denne konkrete situasjonen medfører for barna, opp mot andre hensyn.

— Det er vanskelig å se at den avveiningen kan resultere i noe annet enn at disse barna må få en trygg omsorgssituasjon, sier Hillestad Thune.

Hun mener Bufdir bruker barnekonvensjonen mot barna, istedenfor å bruke den til å beskytte dem.

• Les også: – Barnemishandling å skille Volden og surrogat-tvillingene
• Les også: – Alle vil gi penger til Kari Ann og tvillingene

— Dette var en veldig spesiell sak, og åpenbart en vanskelig sak for denne kvinnen, sier direktør i Bufdir, Mari Trommald, til NRK Brennpunkt.

— Når det gjelder adopsjonsregelverket, så er det jo sånn at man har lagt til grunn barnekonvensjonen og norsk lov, og disse har til hensikt å forhindre kjøp og salg av barn. Det er sånn det regelverket er, sier Trommald.

Indias ansvar

I avslaget viser direktoratet til at også India har ratifisert barnekonvensjonen.

Dermed blir ikke barna stående uten menneskerettigheter selv om adopsjonssøknaden blir avvist.

— At India har ansvar under barnekonvensjonen betyr ikke at Norge kan fraskrive seg ansvaret, som jeg mener at de her gjør ved å bruke barnekonvensjonen til å forsvare standpunktet om at de ikke skal behandle adopsjonssøknaden, sier Gro Hillestad Thune til NRK.

Hun mener avslaget på adopsjonssøknaden vitner om mangel på respekt for barns menneskerettigheter.

— Menneskerettighetene er ment å skulle beskytte personer i denne type situasjoner. Voksne har kanskje gjort feil, statene klarer ikke å bli enige, og barna har grunnleggende rettigheter som Norge er nødt til å respektere, sier Hillestad Thune.