Hopp til innhold

Utvikler framtidens hytte: – Må ha et mer bærekraftig hyttekonsept

Fire sengeplasser på ni kvadratmeter. Slik kan framtidas DNT-hytter bli.

Bildet viser Sanja Morzycki og Anneli Kolås står utenfor prototypen av den nye DNT-hytta.

Anneli Kolås og Sanja Morzycki har begge bidratt i utviklingen av den nye hytta.

Foto: Ingrid G. Årdal / NRK

Hvert eneste år besøker tusenvis av folk hyttene til Den norske turistforeninga (DNT).

– Den er en del mindre enn den vanlige hyttestørrelsen.

Det sier Anneli Kolås til NRK.

Hytta hun snakker om inngår i masterprosjektet til Kolås og fire medstudenter ved NTNU.

Sammen med medstudentene Julie Nyland Nilsen, Sanja Morzycki og Anastacia Tsivileva har de utvikla en prototyp på framtidas DNT-hytte.

De har jobbet med hytta i et halvt år, og nå er det bare finpussen som gjenstår.

Bildet viser Sanja Morzycki og Anneli Kolås inni hytta. De legger en sovepose og et liggeunderlag på senga.

Sanja Morzycki og Anneli Kolås håper den nye hytta blir tatt godt imot.

Foto: Ingrid G. Årdal / NRK

Bærekraftig hyttekonsept

– Det private hyttemarkedet brer seg utover. For at vi skal nå klimamålene må vi ha et mer bærekraftig hyttekonsept, sier Kolås.

Før var de fleste hytter uten naboer. Slike blir det færre og færre av.

Av totalt 473.000 fritidsbygg i Norge er 50 prosent i tettbygde felt. Siden 2014 har prosentandelen økt med 3 prosent.

– I dag kan vi trygt si at folk har større krav til komfort. Det skal være vei, vann og strøm. Denne infrastrukturen er dyr om det kun er snakk om en hytte, har professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, Marianne Lien, uttalt til NRK tidligere i vår.

Les også Slike hytter bygges nesten ikke lenger

Hytte

Men denne hytta går bort fra alt dette. Her er det ikke innlagt vann. Det er få soveplasser. Strøm eksisterer ikke, og vedforbruket skal være minimalt.

Bildet viser hytta innvendig. I hjørnet står en ovn. På ei hylle står en gassbrenner.

Den nye turisthytta har fire sengeplasser. Totalt er den ni kvadratmeter.

Foto: Ingrid G. Årdal / NRK

I juli er hytta å finne ute i naturen, som ei turistforeningshytte på Nordlandsruta ved dagens Tjoarvihytte ved Sulitjelmafjellan.

Da starter prosjektperioden på 2 til 3 år.

Så skal man ta lærdom og gjøre den kompakte hytteopplevelsen enda bedre.

Vil bli mer bærekraftig

– Hvorfor bygger man ikke bare en vanlig hytte?

– En stor hytte krever veldig mye materialer. De har mye energibruk, selv når de ikke er i bruk. Det er ikke veldig bærekraftig hvis man skal ha mange store hytter rundt omkring, sier Kolås.

Flere av DNT-hyttene er avhengig av å få fraktet blant annet store ved-mengder med helikopter. Med ei hytte som krever mindre ved til oppvarming, sparer man også naturen for denne type transport.

Bjørn Godal i Salten friluftsråd ønsker at flere skal benytte naturen, samtidig blir hyttene mindre.

– Det er kanskje et paradoks hvis man tenker at man skal ha flere ut i norsk natur. Men det å tenke nye løsninger som gjør at vi kan være ute og ha det fint med mindre ressurser tror jeg er veldig viktig, sier han.

Godal peker på at man også innenfor friluftsliv møter på klimautfordringene. Da er en hytte som nettopp prototypen til studentene viktig.

– Vi bruker mye ressurser på å bygge og drifte hytter. Det å finne løsninger som gjør at vi kan belaste miljøet rundt oss mindre, er veldig viktig.

Les også Lovendringen du som hytteeier må vite om: – Vi forventer mange rettssaker

Hytte