Slike hytter bygges nesten ikke lenger

Stearinlys og utedo.

Yatzy og rødvin på dunk.

Helt alene uten naboer.

Men ferske tall fra SSB viser at tre av fire nye hytter bygges tett i tett.

– Jeg så for meg ei hytte helt alene på fjellet, men i den livsfasen jeg er i nå var dette enklere.

Det sier hytteeier Unni Angelsen til NRK.

Hun er en av mange nordmenn som eier hytte i felt.

Har den tradisjonelle hyttedrømmen endret seg?

Den norske hyttedrømmen

Før var de fleste hytter uten naboer. Slike blir det færre og færre av.

Av totalt 473.000 fritidsbygg i Norge er 50 prosent i tettbygde felt. Siden 2014 har prosentandelen økt med tre prosent.

Professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, Marianne Lien, peker på to årsaker til endringen.

Komfort

– I dag kan vi trygt si at folk har større krav til komfort. Det skal være vei, vann og strøm. Denne infrastrukturen er dyr om det kun er snakk om en hytte.

Eiendomsutvikling

– Eiendomsutvikling har blitt en svært viktig næring i mange hyttekommuner. Aktører kjøper opp store utmarkseiendommer og legger opp til store eiendomsutviklingsprosjekter.

Lien tror det er etterspørselen som driver næringer fremover.

– Det er jo en viss etterspørsel etter hytter. Det er dog veldig stor interesse lokalt i hyttekommunene om å bygge. Det har blitt et kommersielt salgsobjekt.

– Et lite paradoks

Unni Angelsen og samboeren er to av mange som har valgt å kjøpe hytte i et ferskt hyttefelt.

For tre år siden fikk de nøkkelen til ei splitter ny hytte i Sulitjelma i Nordland.

Hun bekrefter at komfort var blant argumentene for å velge hyttefelt, men nevner også en rekke andre oppsider.

– For oss handlet det i stor grad om å få barna med på hytta. I Sulitjelma er det mange tilbud i nærheten og det er lett tilgjengelig, forklarer hun og legger til:

– Med fin natur og både ski- og skuterløyper blir det et tilbud for alle. Det er en base med helt vanvittige muligheter.

Men hun innrømmer at den tradisjonelle hyttedrømmen ble valgt bort.

– Det er et lite paradoks. Jeg så for meg ei hytta helt alene på fjellet. Men i den livsfasen vi er i nå er dette lettere.

Fortsatt et avbrekk fra hverdagen

Helen Jøsok Gansmo, professor ved NTNU, har forsket på nordmenn og hytter.

Hun sier den ensomme hyttedrømmen var vanligere da færre hadde mulighet til å skaffe seg hytte.

– Så lenge det var få mennesker og mye natur var ikke det noe problem, forklarer Gransmo.

For å ivareta norsk natur ble hyttebyggingen etter hvert regulert gjennom plan- og reguleringslovverk.

Dette har ført til flere hytter i felt, men har ikke endret behovet for et avbrekk fra hverdagen.

– Før handlet det om å komme til en annerledes livsstil. Gjerne uten strøm og vann. Med årene har mange blitt mer opptatt av praktiske og komfortable løsninger, sier Gransmo og legger til:

– Men det er jo fortsatt et avbrekk fra hverdagen.

Avgrenser inngrep i naturen

Saltdalshytta, en av Norges største hytteprodusenter, har siden 70-tallet forsynt nordmenn med hytter.

Administrerende direktør, Stine Røsand, forteller at de også merker at flere ønsker mer ut av hyttelivet.

– Det går både på infrastruktur og komfort. Eksempelvis vei frem til hyttedøra, vann, strøm og avløp, sier hun til NRK.

Flere hytter i samme felt gjør det enklere å gi kundene disse fasilitetene. I tillegg peker hun på at dette gjør mindre skade på naturen.

– Det positive med felt-tankegangen er at man konsentrerer naturinngrepet på et avgrenset geografisk område. I tillegg kan man ofte koble seg på eksisterende infrastruktur.

Den relativt ferske hytteeieren Unni Angelsen har ikke angret på hyttekjøpet – til tross for at det kom med en gjeng naboer.

– Selv om man kan kanskje drømmer om stillhet er ikke naboer man av og til hører et problem. De som har hytte ved oss er veldig hyggelige, avslutter hun.