Hopp til innhold

Strengere miljøkrav til kystruta mellom Bergen og Kirkenes

I 2015 utgjorde de årlige CO₂-utslippene fra trafikken på kystruten om lag 215.000 tonn. Når konkurransen om Kystruta mellom Bergen og Kirkenes nå skal fornyes, vil det stilles mye strengere miljøkrav, varsler Samferdselsdepartementet.

Hurtigruten Trollfjord

STRENGERE MILJØKRAV: I 2015 utgjorde de årlige CO₂-utslippene fra trafikken på kystruten om lag 215.000 tonn, ifølge Zero.

Foto: GABRIEL FLIFLET / NATURVERNFORBUNDET

Kontraktene skal tildeles leverandører med lavest tilbudt pris. Det er imidlertid forutsatt at tilbyderne oppfyller en rekke miljøkrav som regjeringen stiller.

Blant disse er strengere krav til klima og miljø, der målet er å senke CO2-utslippene fra denne skipsfarten med 25 prosent.

– Når konkurransen skal lyses ut på nytt, stiller vi strengere miljøkrav enn vi har gjort tidligere. I utslipp representerer dagens 11 skip over en prosent av de utslippene som kommer fra den ikke kvotepliktige delen av transportsektoren. Det er ganske mye, sa samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) på en hastig sammenkalt pressekonferanse i departementet i dag.

I dag ble det kjent at Samferdselsdepartementet ønsker øke konkurransen i kystruta mellom Bergen og Kirkens. Regjeringen dele anbudet i tre. Det skal gi konkurrerende leverandører muligheten, og kontrakter skal tildeles leverandører med lavest tilbudt pris.

I dag er det selskapet Hurtigruten ASA som med sine 11 ruter står for skipsruten langs norskekysten fra Bergen til Kirkenes – med gods, post og passasjerer. Men fra 2021 kan rutene altså bli delt mellom tre rederier.

Nye CO₂-krav og landstrøm

Ketil Solvik-Olsen på pressekonferanse om Hurtigruten

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) presenterte mandag det nye anbudet som lyses ut for kystruta mellom Bergen og Kirkenes.

Foto: Samferdselsdepartementet

Rederiene som skal levere anbud på kystruta må oppfylle andre miljøkrav fra staten enn det Hurtigruten ASA gjør i dag. I 2015 utgjorde de årlige CO₂-utslippene fra trafikken på kystruten om lag 215.000 tonn, ifølge miljøostiftelsen Zero.

Strengere utslippskrav vil gi en betydelig reduksjon av utslipp, sier Solvik Olsen.

– Derfor vil det være krav om reduserte CO₂-utslipp på om lag 25 prosent. Det kommer også krav om utslippsfrien landstrømanlegg. Det vil være fornuftig å komme i gang med dette tidlig, slik at kystruten kan ta disse i bruk.

Miljøbevegelsen ikke helt fornøyd

Miljøorganisasjonen Zero er fornøyd med at regjeringen nå stiller krav til utslippsreduksjoner og bruk av utslippsfri landstrøm.

– Men regjeringen utnytter ikke mulighetene anbudet gir til å bidra til få til morgendagens utslippsfrie skipsfart som den verdensledende norske maritime industrien kan levere, sier teknologiansvarlig Marius Gjerset i Zero.

Kystruta er en stor internasjonal turistattraksjon og nasjonalt symbol og merkevare for Norge, i tillegg til å være en viktig transportåre langs kysten.

– Kystruta burde gjøres til et globalt utstillingsvindu for norske verdensledende skipsløsninger, med nullutslipp- og lavutslippsteknologi,

Gode miljøkrav og god konkurranse om de beste miljøløsningene har vært en suksessoppskrift på fergeanbud som har gjort at Norge nå leder an i verden på utslippsfri ferger.

– Her må vi lære av suksessen fra fergene. Kravet bør være at skipene skal kjøre minst én time utslippsfritt inn og ut av havnene og fjordene som kystruta kjører i, sier Gjerset.

I fergeanbudet både på Trondheimsfjorden og i Hordaland gav det gode resultater å stille minimumskrav til utslippsreduksjoner på 50–55 prosent, sammen med en miljøbonus i anbudet for bedre løsninger.