Lokal bank kjøpte over 1200 billetter til «Skvis»

Filmprodusent Kathrine Haugen (46) fra Brønnøysund er kjent for NRK-suksessen «Himmelblå» og den prisbelønte filmen «Til siste hinder».

I fjor høst kom hun ut med ungdomsfilmen «Skvis» som ble tatt av plakaten etter at rundt 7000 personer hadde sett den.

Dagens Næringsliv skriver i dag at et halvt år etter at filmen hadde premiere ble det plutselig solgt flere billetter.

Det viste seg at det var Helgeland Sparebank som hadde brukt 50.000 kroner på å kjøpe 1260 billetter, skriver avisen.

• LES OGSÅ: Raser mot liten pengestøtte til langfilm utenfor Oslo
• LES OGSÅ: Ny feelgoodfilm fra Helgeland

Sponset billetter til skoleungdom

Billettene ble gitt bort gratis til skoleungdom.

– Filmen gikk på kino i to uker og oppnådde 7000 billetter. Vi tenkte at filmens levetid ikke var over og vi har dessuten tre år på å oppnå 10.000 solgte billetter. Da tenkte vi på alternativer for å gi filmen mer levetid og kom på ideen om gi bort gratisbilletter til skoler, sier hun til NRK.no.

Hun forteller at hun tok en telefon til sin lokale bank for å høre om de ville sponse billetter. De syntes det var et godt tiltak.

Samtidig opplyste hun banken om Norsk filminstitutt sin støtteordning, der filmer kan få økonomisk støtte hvis filmen selger over 10.000 kinobilletter under ordinær distribusjon.

– Jeg trodde ikke dette kunne bli et problem. Jeg opplevde det rett og slett ikke som noe suspekt. Vi prøvde bare å være kreative, sier Haugen.

Men Norsk filminstitutt har nå avvist produsentens søknad om etterhåndstilskudd på nesten fem millioner kroner. Haugen har nå anket avgjørelsen til Kulturdepartementet.

(artikkelen fortsetter under)

– Ikke på den måten billetter skal selges

Produksjonsrådgiver Arve Figenskoug ved Norsk filminstitutt (NFI) ønsker ikke å kommentere denne spesifikke saken ettersom den nå behandles ved Kulturdepartementet.

– Men på generelt grunnlag kan jeg fortelle at vi ikke gir tilslag på søknader der en billettene er sponset. Det er fordi vi må vite at det var et reelt ønske fra publikum om å se filmen og ikke noe man fikk gratis av arbeidsgiver eller andre sponsorer.

Han forteller at de rutinemessig ettergår billettsalg til filmer som har solgt rundt 10.000 billetter og der det søkes om etterhåndstilskudd.

– Det skjer fra tid til annen at vi ikke kan godkjenne en søknad på grunnlag av at for mange billetter er sponset.

– Har dere en konkret grense på hvor mange av billettene som kan være sponset?

– Nei, det har vi ikke. Men vi ville nok ikke tillatt om et par hundre billetter var sponset.

(artikkelen fortsetter under)

To systemer som møtes

Haugen er lite fornøyd med konklusjonen fra NFI og understreker at hun ville ha gjort det på samme måte uavhengig av muligheten til å få 5 millioner kroner i etterkant.

– Da vi nådde 10.500 billetter trodde jeg de skulle bli stolt hos NFI. Jeg trodde de skulle tenke: «Her har vi en nederlagsdømt film som man likevel har klart å snu til en suksess. Dette er det vi trenger i norsk film», sier hun.

– Men da jeg fikk avslaget tenkte jeg at her er det to kulturer som møtes. En kultur med nyskapene gründere som jeg representerer og et statlig tunggrodd system som vil opprettholde det bestående.

Haugen forteller at systemet med støtteordningen er relativt nytt og at derfor ikke har rukket å etablere seg en sedvane. Hun mener NFI tolker begrepet «ordinær distribusjon» for snevert.

– Jeg mener man må utvide begrepet. Vi vil være med å påvirke den praksisen.

– Men reflekterer det å dele ut gratis billetter etterspørsel i markedet etter filmen?

– Det spørs hvordan man ser det. En barnefilm er annerledes enn en voksenfilm. Barn blir ledet inn i kinoen av foreldre eller lærere, og har ikke den valgfriheten som voksne. I vårt tilfelle er det lærerne som har sagt at dette er en film de vil at elevene skal få se. Spørsmålet blir om skolen kan være de som viser interessen i markedet, sier Haugen.

– Går konkurs uten pengene

Haugen mener det faktum at filmen hennes ikke er basert på en allerede kjent historie, gjør at de stiller med et stort handikap ute i markedet.

– En del av min klage er at måten NFI driver på, undergraver filmen. De har støttet min film med 400.000, men det er langt fra nok. De gir mer penger til filmer som er basert på bøker foreldrene allerede kjenner og som de vil dra og se. Vi har et ukjent manus og ukjente skuespillere. Vi starter ikke på null, men ti kilometer bak startstreken. Dette er en vanskelig film å selge og derfor trenger vi markedsstøtte for å få vist frem filmen.

– Hvilke konsekvenser har det dersom dere ikke vinner frem og ikke får disse 5 millionene?

– Da går produksjonsselskapet konkurs. Vi har fortsatt et DVD-salg vi ikke har realisert, men før det må vi holde kreditorene på avstand.