Teknobonde slipper kyrne ut i bymarka – turgåerne må ta hensyn, mener forsker

Nå skal dyr og mennesker dele plass på turstiene. Via en app, kan bonden styre hvor dyrene skal bevege seg.

Knut Øystein Kjerpeseth, portrett

Knut Øystein Kjerpeseth jobber som avdelingsoverlege og bonde.

Foto: Dina Danielsen

I 40 år har Knut Øystein Kjerpeseth jobbet som psykiater ved Psykisk helse- og rusklinikken ved Nordlandssykehuset.

Men overlegen har en altoppslukende ekstrajobb. Han er i tillegg bonde.

I begynnelsen var det bare noen få kyr som ble brukt som et terapitilbud til pasientene.

I dag har legen ansvar for 43 kyr i fjøset på Bodin gård i Bodø. Og i år er kuslippet litt spesielt.

– I løpet av sommeren kan folk oppleve å treffe noen frittgående kyr uten at de ser at de er innenfor noen gjerder.

Teknologien som skal tas i bruk, kan frigjøre mye tid for den travle overlegen.

Storfe med GPS-klaver

Storfe med GPS-klave rundt halsen. Ni kyr skal ut i Bodømarka med Nofence.

Får støt via klaven

Med en GPS-klave rundt halsen kan bonden bestemme hvor dyrene skal bevege seg.

Klavene kommer fra den norske gründerbedriften «Nofence» i Gjemnes.

Gjerdene blir plottet inn på forhånd i et digitalt kart. Og via mobilen kan bonden se hvor dyrene er til enhver tid.

Hvis kyrne beveger seg utenfor sitt fastsatte område, får de advarsler i form av lydsignaler. Hvis kua fortsetter utenfor kartsonen får de deretter et lite støt i halsen. Klavene blir drevet av solceller og batteri.

– Kyrne skal trenes opp først innenfor et lukket område, sånn at de blir vant til systemet, forteller Kjerpeseth.

Han mener at det ikke er noen forskjell på å bruke Nofence og et vanlig strømgjerde. Mattilsynet godkjente bruken i 2020 for storfe og sau.

Kyr på beite utenfor Bodin gård

Her skal kyrne trene på å bruke GPS-klaven.

Foto: Dina Danielsen

– Ha hunden i bånd

– Dyrene må komme først, og vi må vise hensyn, sier Grete Jørgensen.

Hun er forsker på matproduksjon og samfunn ved Nibio.

Jørgensen mener turgåere er blitt godt vant med å ha marka for seg selv. Nå må vi imidlertid tilpasse oss de firbente.

– Det er viktig at det blir satt opp skilt som informerer turgåerne om at dyrene er på fribeite.

Men ansvaret ligger likevel hos den enkelte, mener hun.

Grete H. M. Jørgensen

Grete H.M. Jørgensen er forsker ved Nibio. Hun har en doktorgrad i etologi, husdyrmiljø og dyrevelferd.

Foto: Nibio

– Man må sette seg inn hva slags plass man er på og respektere at det er dyr på beite. Det er ikke bare fritt frem.

Hun mener det blir spesielt viktig at hundeeiere følger båndtvangen.

– Det må ikke bli noe hysteri for at det er en bæsj i utmarka. Selv om hunden ruller seg i det og det er ille, så er det bare én ting å gjøre: Ha hunden i bånd og vis sunn fornuft.

Kjerpeseth selv tror ikke det kommer til å oppstå noen konflikter mellom turgåere og kyrne.

– De er veldig snille og rolige dyr. De er ikke farlige. Dessuten skal en av kyrne ha en kubjelle slik at du hører dem komme.

Kalv på Bodin gård

Kalvene skal ikke ut på digitalt beite. Nordlandsku, eller Sidet trønderfe – som rasen også heter – er en utrydningstruet rase.

Foto: Dina Danielsen

– Stort potensial for å ta tilbake utmark

Det er ikke overalt det egner seg å bygge strømgjerder som holder storfe.

Snø, teleløsning og stor vannføring i elver er noe som skader gjerder hvert år.

Det kan i tillegg være dyrt å sette opp, og vanskelig å vedlikeholde, forteller Jørgensen.

– Det er en stor utfordring å ha dyr på utmarksbeite når gjerdene er så dårlig.

Det er nemlig grunneier som har gjerdeplikt. Og det er ikke alltid at grunneier bor i distriktene selv.

Det gir trøbbel for bonden.

– Det er mange som har blitt hengt ut på sosiale medier fordi dyrene har rømt og plutselig står i hagen til folk. Med Nofence kan bonden se om noen av dyrene har rømt.

Kjerpeseth mener det sparer han for mye frustrasjon. Han har selv opplevd å bli ringt opp fordi kyrne var på vei til kjøpesenteret i byen grunnet et defekt gjerde.

I tillegg blir gjerder tråkket ned av skigåere, og klippet av turgåere som vil gå på sine vante stier.

Jørgensen har vært med å forske på Nofence i flere år og mener teknologien kan revolusjonere verdens jordbruk.

– Det er helt fantastisk. Og virkelig noe vi må ta innover oss at det er behov for.

Hun forteller om geiter som blir «ansatt» for å rydde opp i slalåmbakker på sommerstid og under kraftlinjer.

– Det har kjempestort potensial for å ta tilbake utmarken etter gjengroingen vi har opplevd nå de siste årene, sier Jørgensen.

Bra for klimaet

Å la dyr beite ned større områder gir helt nødvendig landskapspleie, mener forskeren.

– Truede planter, blomster og urter kan vokse frem. Da får pollinerende insekter noe å leve av.

Hun mener i tillegg det kan være positivt for turistnæringen.

– Hvis Geiranger hadde grodd igjen, hadde det ikke vært noe å se på.

Forskeren peker også på en klimafordel: Albedoeffekten.

– På vinteren er det snø på åpne landskap. Snøen reflekterer sola og forhindrer at vi får så mye oppvarming på jordoverflaten.

I de områdene hvor det er busker, kratt og skog, legger det seg ikke snø.

Det gir en mørk overflate. Derfor reflekteres det mindre varme, og det kan bidra til mer oppvarming av atmosfæren, forklarer forskeren.

Det er fortsatt omdiskutert hvorvidt vinninga går opp i spinninga ved dyr som produserer metangass.

Konflikt om drikkevann

Bodø kommune har vært skeptisk til at kyrne skal gå fritt i Bodømarka. De er bekymret for forurensning av drikkevannskilden Vågøyvannet. Det kommer frem i et anmodningsbrev sendt til Kjerpeseth som NRK har fått tilgang til.

Nibio-forskeren mener ikke forurensning av drikkevann vil utgjøre noe stort problem med kyr.

Det finnes systemer for å håndtere elg og rådyr fra før av.

– Det blir ikke noe større problem med Nofence, tvert imot kan det bli et mindre problem. I et digitalt beiteområde kan man ekskludere drikkevannskilder fra kartet.

Kjerpeseth har føyd seg etter kommunens krav og fjernet området rundt drikkevannet fra det digitale kartet.