Slik har hun fjernet tvangsbruk i barnevernet

– Ei bestemor er ofte bedre enn et fremmed fosterhjem. Det sier leder for barnevernet i Kongsberg som reduserte akuttplasseringene med 90 prosent på tre år.

Tone Risvoll Kvernes

I 2016 ble hun av Kommunal rapport kåra til årets kommunale leder nettopp for sin jobb med å snu måten de ansatte i barnevernet jobber på.

– Vi tenker på en ny måte, og kan bringe lys i tunnelen for andre kommuner, sier barnevernsleder Tone Risvoll Kvernes.

I følge fontene.no hadde Kongsberg 20 akuttplasseringer i 2012 og 2013 og en høyere andel barn i omsorgstiltak enn sammenlignbare kommuner.

NRK har nylig fortalt at fem barn akuttplasseres av barnevernet her i landet hver eneste dag. De fleste må reise av gårde til fosterhjem der de ikke kjenner de voksne. I Buskerud-kommunen Kongsberg, med sine 27.000 innbyggere, er det nå sjelden at de flytter barn til fremmede på dagen.

– Jeg er ikke opptatt av tall. Men akuttplasseringene har gått drastisk ned, sier Risvoll Kvernes.

P​​​​røver alltid på dialog

Det starta i 2012. Bufetat spurte 50 kommuner om de ville være med på et prosjekt der de skulle bruke det som kalles familieråd. Kongsberg var på det tidspunktet en av kommunene som akuttplasserte mange barn.

– Dette ble starten på en reise som har resultert i en annen måte å drive barnevern på. Vi har samme lover å forholde oss til, men er blitt et mye mer åpent barnevern som prøver å komme i god dialog med de vi møter.

– Tidligere hendte det at vi bestilte beredskapshjem med det samme vi hørte om ei krise i en familie – for å komme langt fram i køen. Vi tenkte lite på å komme i dialog.

80 prosent av familiene som barnevernet i Kongsberg hjelper skal nå få tilbud om såkalt familieråd, der man unngår akutte plasseringer - men det starter med dialog.

Nå legger de ansatte i barnevernet vekt på å forklare barn hvorfor de ikke kan bli boende hos foreldrene og fortelle hva de er redde for. Og det løser seg oftest med ei midlertidig frivillig plassering i stedet for å akuttplassere.

– Den løsninga vi finner på fredag ettermiddag kan vare bare til over helga. Så legger vi en ny plan på mandag, og dette må barnet være med på hele tida. Også involverer vi storfamilien. For det er ikke bare barnevernet som vil beskytte barnet, sier Risvoll Kvernes.

Barnet foreslår løsning

I tillegg til familien blir venner, naboer, bekjente, skole, barnehage, helsevesenet og andre instanser involvert for å finne ei løsning.

– Det viktigste er at barnet har en rød tråd i livet sitt. Og skjønner det som skjer. Ellers kan gode hensikter gå tapt og vi greier ikke å hjelpe.

Men har barn sjøl forslag når det ei slags krise hjemme?

– Barn har alltid forslag. Alltid – dersom vi får til en god dialog.

Så skjer det likevel at Risvoll Kvernes og hennes ansatte ikke kan følge forslaget, men da gir de barnet ei god forklaring.

– Barn er veldig lojale. Og det kan være vanskelig. Så vi må være forsiktige i måten vi snakker med barna på. De vil helst ivareta andre, for eksempel foreldre og søsken, før seg sjøl.

Må skje ei endring

Kongsberg Teknologipark

I Kongsberg har barnevernet greid å redusere akuttplasseringene drastisk.

Foto: Kongsberg

I barnevernstjenesten i Kongsberg er de raskt ute med å si at her må det skje ei endring, at barnet kan ikke bli i hjemmet sammen med mor eller far.

– Men derfra skal vi snakke sammen. Og da kan løsninga noen ganger bli at en av foreldrene flytter ut og en annen person inn. Da slipper barnet å flytte.

For Risvoll Kvernes er det viktig å forsøke å unngå akuttplasseringer.

– Vi vet noe om skadene et barn påføres ved å bli i en situasjon som ikke er bra. Men akuttplassering kan være verre. Det å bli henta, helt uforberedt og av noen du ikke kjenner, vil prege dem i mange år framover dersom det ikke bearbeides på en veldig god måte.

Hvorfor får ikke andre barnevern til dette?

– I all hovedsak så er drivkraften å beskytte barn. Mange ansatte i barnevernet har ei klar oppfatning av hva det innebærer, og tror de vil få kritikk dersom de forandrer noe.

Vil ha mer åpenhet

Men i Kongsberg håper de nå at flere barnevernstjenester må tørre å tenke nytt og åpne opp for innspill fra dem som kjenner barnet best.

– Det handler om holdninger til hver enkelt av oss som jobber i barnevernet.

Å bruke familieråd er ikke lovpålagt. Men noen kommuner gjør det mer aktivt enn andre, Kongsberg er en av dem. Og Risvoll Kvernes mener foreldre og barn som tør å involvere storfamilien i problemene sine er modige. De viser sin mest sårbare side når de åpner seg for resten av familien og nettverket sitt.

Barnevernet som fagmiljø er imidlertid redde for å gå i debatt og bruke media, mener hun.

– Vi må få til mer åpenhet, by på oss sjøl. Det vil også hjelpe på omdømmet vårt. Men det ligger alltid en mørk sky over en barnevernstjeneste. For vi kan gjøre det mest utenkelige, å hente barn mot foreldrenes vilje.

Barnevernet i Norge må bli bedre på å være ydmyke, innrømme at de er usikre.

– Bare det å si til et foreldrepar at "nå er jeg jaggu ikke sikker på hvordan jeg skal hjelpe dere". Også kan vi lære oss å si unnskyld dersom vi gjør feil. Det åpner for masse tillit, sier den profilerte barnevernslederen i Kongsberg.