Erfaren psykolog: – Barn tar skade av å bli akuttplassert

Hvert år blir mer enn 1800 barn akuttplassert med tvang av barnevernet, og i de aller fleste tilfeller uten at de har fått mulighet til å forberede seg.

En av landets mest erfarne sakkyndige på barnevernssaker slår nå alarm. Hun har vært sakkyndig i mer enn 20 år, og jobber både for fylkesnemndene, tingretten og også for barnevernstjenesten.

– De fleste barn opplever det som ganske dramatisk å bli henta på denne måten. De får ikke ta farvel med venner, foreldre og søsken. De fleste har vansker i lang tid etterpå, sier psykolog Ragnhild Pettersen.

Barn blir utrygge på voksne

Pettersen er klar på at vi trenger et barnevern som kan gripe inn på dagen der det er fare for at barn kan bli vesentlig skadelidende. Men hun mener det har utvikla seg en praksis som ikke kan fortsette og som er langt fra lovgivers intensjon.

– Vi må være utrolig kritiske til disse akuttvedtakene og hvilke barn som hentes. Jeg ser at mange ganger har barnevernet kjennskap til familien fra før, og kunne ha funnet andre måter å løse dette på.

Pettersen ser at både barn og foreldre lett mister tilliten til dem som skal hjelpe etter slike akuttvedtak. Samarbeidet blir vanskeligere, og barna blir utrygge på de voksne og stoler ikke på dem.

– Mange av disse barna er fra før av sårbare, og dårligere rusta enn andre til å takle disse store omveltningene. Barnas stemme blir ikke tilstrekkelig hørt.

– Akutt er blitt den vanligste måten

Barnevernet skal lete etter andre løsninger og sette inn hjelpetiltak, men akuttplasseringer var ment å være unntaket. I Norge skjer det likevel flere ganger daglig at barn flyttes fra foreldrene med midlertidige akuttvedtak.

–Når dette er blitt den vanligste måten å plassere barn på, da er vi på feil vei. Fem saker om dagen viser at det ikke bare er unntakstilfeller. Myndighetene sier dette bare brukes i alvorlige tilfeller, men terskelen er for lav, mener Pettersen.

Den erfarne psykologen mener barnet kan beskyttes på en langt mer skånsom måte enn bruke tvang.

– En av foreldrene kan flytte ut, og familien kan i stedet få hjelp av ei tante eller ei bestemor.

Blir det leita nok i barnets nettverk?

– Nei, det synes jeg ikke. Noen kommuner er flinke, og de greier også å redusere antall akuttvedtak. Men ofte gjøres det ikke en grundig nok jobb. Det har vært målet i 10 år å redusere akuttvedtak, men vi har ikke fått det til.

– Nok er nok

Pettersen tror det noen ganger handler om hjelpetiltak som ikke er effektive nok.

– Også tenker barnevernsansatte at nok er nok, og gjør et akuttvedtak selv om situasjonen egentlig ikke har forverra seg.

Men det handler også om holdninger, ifølge psykologspesialisten.

– Barn blir ikke tilstrekkelig hørt i mange av disse sakene. For hvor kommer den fra denne tanken om at barns relasjoner betyr så lite at vi bare kan flytte dem rundt? Ofte er konsekvensen av akuttvedtaket langt verre for barnet enn de vi vil beskytte dem mot.

Det hun opp gjennom årene har reagert mest på er hentinga av små babyer.

– Nyfødte babyer blir henta på sykehus. Der jeg har satt meg inn i sakene har jeg hatt problemer med å finne hva som er den reelle bekymringa. Også innvandrerfamiliene der barn blir henta etter en påstått hendelse med vold. Så kan det gå seks uker før barna får treffe foreldrene igjen. En sjokkarta opplevelse.

Ber ikke om unnskyldning

Nå vil den erfarne psykologen ha et system som fanger opp feil som gjøres av barnevernsansatte,

– Akuttplassering er et utrolig sterkt maktmiddel, som det er bra at vi har i noen tilfeller. Men jeg tror ikke vi er bevisste nok på de negative konsekvensene av dette i vår iver etter å beskytte barn.

Pettersen reagerer på at det ikke finnes et system for å følge opp og håndtere feil som gjøres av barnevernet. Og viser til at de i helsetjenesten har egne prosedyrer for dette.

– Det er sjelden jeg hører om at barnevernet forsøker å lære av feil de gjør. Og det er veldig sjelden at foreldre og barn får ei unnskyldning, noe som kunne ha betydd mye, sier psykolog og sakkyndig Ragnhild Pettersen.