Mens medelevene står uten, har Arve Austvik og Johan Pettersen fått læreplass ved bedriften Elektro Bodø. Nå er elektrofaglærlingene i full sving på Nordlandssykehuset.
– Dette er mye gøyere enn å sitte på skolebenken. Du får prøve det meste, og det er nye utfordringer hver dag, sier Johan Pettersen, som er inne i sitt andre år som lærling.
Det er ikke alle som er like heldig som ham. Av 248 av elektrofag-elevene som hadde rett på læreplass, fikk 132 av dem kontrakt, viser tall NRK har fått fra Nordland fylkeskommune. Det betyr at nesten halvparten ikke fikk lærlingkontrakt etter to års skole.
– Hjalp med utplassering
Arve Austvik tror det hjalp på at han hadde utplassering ved Bodø elektro annenhver mandag mens han gikk på skolen.
– Da jeg sendte søknad om læreplass fikk jeg plass. Det var mange i klassen som ikke fikk plass.
Noen av dem har tatt et tredje påbyggingsår, mens andre andreåret på nytt i et annet fag.
– Det er dumt. De som ikke kommer seg videre, har kastet bort to år.
Utdannes for mange?
I fjor sto over 100 elektrofagelever uten læreplass.
– Det kan skyldes at elektrofaget er svært populært. Elektrobransjen er best i klassen på å ta inn lærlinger. Hver femte arbeidstaker er lærling, sier direktør Einar Jørgensen ved Elektro Bodø.
De har i dag om lag 30 lærlinger – tallet for bedriften som helhet er på nærmere 90. Jørgensen er opptatt av at de som ønsker det skal få plass.
– For å sikre rekrutteringen ønsker vi at de fleste som søker tilbys plass.
(artikkelen fortsetter under)
Lærling Arve Austvik håper å kunne ta videreutdanning i elektroyrket.
Foto: Øystein Nygård / NRKSamfunnskontrakt
Det samme ønsket har fylkesråd for utdanning, Hild-Marit Olsen (Ap). Derfor inviterte hun i dag næringslivet til et møte for å finne ut hvordan flere yrkesfag-elever skal få lærlingkontrakt. Med seg hadde hun et utkast til en samfunnskontrakt som hun håper vil bedre situasjonen.
- Les også: Vurderer å kutte i yrkesfag for å stoppe frafallet
- Les også: – Frykter hele utdanningen har vært bortkastet
– Nå skal hver av partene får en hjemmelekse hvor de skal definere sitt ansvar, rolle og forpliktelser inn i en slik kontrakt. Det handler om det arbeidet den enkelte må gjøre for å bidra til flere læreplasser. Så håper jeg veldig at vi kan signere denne samfunnskontrakten om ikke altfor lenge.
- Les også: Mener yrkesfagmodellen er utgått på dato
- Les også: Kun 450 lærlingplasser i staten
Små bedrifter vegrer seg
Styreleder i NHO Nordland Arve Ulriksen skryter av de store elektrobedriftene som er flinke å ta inn lærlinger. De er de små som vegrer seg.
– Årsaken er nok at de ikke har noen tradisjoner for lærlinger. Men de må være med å ta sitt samfunnsansvar og tilby flere læreplasser. Det er jo også i deres egen interesse.
Ulriksen tror samfunnskontrakten som nå skal utarbeides kan bli et veldig godt verktøy i arbeider videre med å få flere læreplasser.
– Nordland kan ikke være bekjent av å komme dårligst ut i utdanningsstatistikkene, fordi vi mangler læreplasser. Samtidig ser vi at det iverksettes tiltak som jeg tror vil ha positiv effekt framover. Men vi er alle sammen svært utålmodig etter å se resultater.
