– På denne måten beholder jeg all næringen i jorda, ugraset blir borte og det holder seg lenge, sier en fornøyd Christel Nygaard-Nilsen som ikke kunne tenke seg noen annen måte å drive jorda på.
På naturens premisser
Christel og mannen Håkan kjøpte gården på Sandhornøya i Nordland for åtte år siden. De bestemte seg for at hagen skulle være tilpasset naturen og omgivelsene. Christel ville dyrke familiens mat selv, og det ville hun gjøre på naturens premisser, såkalt «permakultur». På den måten vil hun sikre at familien spiser sunn mat, samtidig som hun tar vare på miljøet. De er nå selvforsynt med poteter og løk.
For Christel er selvdyrket mat ved hjelp av utradisjonelle metoder, blitt en livsstil.
Christel bruker det hun har i nærheten når hun skal bygge opp et nytt bed. Hun har merket av hvor hun vil ha det nye bedet. Det skal utgjøre det ene hjørnet i kjøkkenhagen. Her vil hun lage en
, med frukthage, bærbusker og urter.Slik bygger hun hagen
Alle bedene er bygd opp etter prinsippet om å bygge lag på lag. Først har hun plantet frukttrærne og bærbuskene. Så legger hun lag på lag hestemøkk, tang, steinmel, gresklipp og kvernede kvister på toppen. Det vil komposteres og omdannes til jord over tid. I dette planter hun urtene, men for å skåne røttene mens nedbrytningen skjer, legger hun ferdig omdannet jord i plantehullene.
– Jeg lar naturen gjøre jobben, ler Christel.
Hun sier at jorda må ha et balansert innhold av gjødsel, karbon, nitrogen og mineraler for at plantene skal trives. Ved å spavende jorda blir den utsatt for regn som vil vaske bort næringsstoffene, fortsetter hun. Derfor bygger hun bedene lag på lag.
Spesielt drivhus
For å forlenge sesongen ville familien ha et drivhus, men på et værutsatt sted som Gildeskål måtte de tenke alternativt så ikke vinden skulle ta drivhuset.
Løsningen ble en
formet som en globe.– Når stormen herjer her, er det helt stille her inne i drivhuset, sier Håkan.
Se drivhuset til Håkan og Christel
Følg oss gjerne på
.