NRK Meny
Normal

Halvparten av de unge asylsøkerne har lagt ut på ny flukt

20 av de 40 unge asylsøkerne ved mottaket i Vestvågøy i Lofoten har reist fra Norge. – Vi får telefoner fra Frankrike, Tyskland og Østerrike. De forteller at valget var å prøve et nytt land eller forlate denne verden, sier lederen ved mottaket.

Hamid og Haqbin

TUNGE TIDER: Hamid og Haqbin fra Afghanistan har bodd på mottaket i 15 måneder. De sier begge at de ikke kommer til å returnere til hjemlandet.

Foto: kari skeie / nrk

Tom Edvardsen har ledet avdelinga for enslige mindreårige ved Vestvågøy mottakssenter siden åpninga høsten 2015. Da de første avslagene kom i høst, endret stemninga på mottaket seg drastisk.

Tom Edvardsen, leder, Vestvågøy mottaksenter, adv for enslige mindreårige

SLÅR ALARM: – Situasjonen er alvorlig, sier Tom Edvardsen, leder ved mottaket for enslige mindreårige i Vestvågøy. Å fylle menneskene som er igjen her med noe positivt er vanskelig. Mange ser ikke engang lenger enn til neste dag.

Foto: Kari skeie / nrk

– De ønsket ikke lenger å gå på skolen og ble deprimerte. Noen lurer på hvorfor de skal leve. Mange ser bare to løsninger; å reise til et annet land eller forlate denne verden, sier Edvardsen.

– Er det sånn at folk her kommer til deg og sier at de ikke orker å leve mer?

– Ja, flere gutter har sagt det.

Les også: Frykter smitteeffekt av selvmordsbølge i Sverige

268 har rømt

Siden høsten 2015 har 268 enslige mindreårige asylsøkere rømt fra norske mottak, ifølge UDI. Bare i år er 39 unge asylsøkere forsvunnet. Det befinner seg 1.259 beboere i mottak for enslige, mindreårige asylsøkere. De fleste er afghanske gutter på 16 til 17 år.

UDI har ikke oversikt over selvmordsforsøk, selvskading og selvmord i mottakene.

– Men vi har fått rapporter om tilfeller av selvskading, og i den senere tid også selvmordsforsøk i mottak for enslige mindreårige. Vi tar slike tilfeller veldig alvorlig, sier presserådgiver Kristian Nicolai Stakset-Gundersen i UDI.

– Kan ikke dra tilbake

Ved biljardbordet på mottaket i Lofoten spiller Hamid og Haqbin. I likhet med de aller fleste av beboerne, er de fra Afghanistan. Haqbin venter på svar på søknaden sin. Hamid har fått midlertidig opphold, men må tilbake til hjemlandet når han blir 18. Det skjer i september.

– Jeg kan ikke dra tilbake til Afghanistan. Jeg må reise til et annet land. Jeg blir redd når jeg tenker på 18-årsdagen min.

Siden de kom hit høsten 2015, har de sett at halvparten av de 40 ungdommene har reist til andre europeiske land. Haqbin forteller at de som har forlatt mottaket, ikke har det bra.

– De sover i parker og har ikke penger til mat.

Vestvågøy mottakssenter, avd for enslige mindreårige

FLERE ANSATTE: Avdelinga for enslige mindreårige ved Vestvågøy mottakssenter har fått økt bemanning etter bekymringsmeldinger til UDI.

Foto: Kari Skeie / nrk

Drar til andre land i Europa

Ifølge Tom Edvardsen forteller aldri de som reiser fra mottaket, at de planlegger å dra. Etter en stund gir flere lyd fra seg.

– De kontakter meg fra Østerrike, Tyskland og Frankrike. I morges fikk jeg spørsmål fra en av som lurte på hva han skulle gjøre fordi franske myndigheter ikke vil ha han. Da jeg sa at han måtte komme tilbake til Norge, sa han nei. Han sier at da blir han sendt tilbake til Afghanistan og da er det bedre å dø.

Mottaksleder Tom Edvardsen

Guro Fikseth er verge for fire mindreårige i Vestvågøy.

Guro Fikseth

BEKYMRET: Guro Fikseth er verge og besøker mottaket om lag to ganger i måneden. – Situasjonen ungdommene er i fører med seg mange tunge tanker.

Foto: kari skeie / nrk

– Det er tunge til sinns. De sliter med motivasjonen for skole og andre aktiviteter. Det er veldig mye mørkt og trist.

Det er frivillig å bo på mottak. Unge asylsøkere gjør dermed ikke noe ulovlig ved å reise før sakene er endelig avgjort.

– Trygt å returnere

Ifølge Utlendingsdirektoratet er det i dag ingen provinser i Afghanistan der sikkerhetssituasjonen i seg selv er så alvorlig at enhver asylsøker er beskyttet mot retur dit. Derfor får de fleste avslag. De fleste av dem som rømmer kommer imidlertid tilbake.

– Erfaringsmessig vet vi at rundt halvparten av dem som forlater mottak uten å oppgi ny adresse, vil komme tilbake i systemet igjen, sier Kristian Nicolai Stakset-Gundersen i UDI.