- Det viktigste er å ha muligheten til å gripe tidlig inn, rett og slett, sier Solvi Laupstad i barne- og ungdomspsykiatriske tjenester (BUP) i Lofoten.
Det snakkes ikke så mye og det forskes heller ikke så mye på spe- og småbarns psykiske helse. Og de færreste har vel noen gang tenkt over at et barn på et halvt år kan ha psykiske problemer, men akkurat dette skal de spesialisere seg på ved Nordlandssykehuset i Lofoten.
- Det er viktig å få samordnet tiltakene sånn at det kan drøftes i en tverfaglig ramme. Få drøfta hva som kan være lurt å gjøre, og hva slags behov disse ungene og familiene har, sier Laupstad.
Etablerer team
Derfor skal de etablere en gruppe som fagfolk kan ta kontakt med dersom de er i tvil om et barn er i en risikosone for å utvikle nettopp denne typen sykdommer.
- Målet er å komme inn så tidlig som mulig. Blant annet hvis det er gravide som man vet sliter, der barnet er i stor risiko for å få en dårlig start på livet. Da er vi der allerede før barnet blir født. Man vet mye om hvilke oppvekstvilkår som gjør at småbarns utvikling kan bli hemmet. I de første leveårene er oppvekstmiljøet veldig viktig for hvordan barnet utvikler seg både psykisk, fysisk og evnemessig, forteller lege Ann-Magritt Jensen.
Solvi Laupstad og hennes kollega Ann-Magrit Jensen skal være endel av denne gruppa som først og fremst skal ha kontakt med jordmødre, helsesøstre, legetjenester og folk som jobber i førstelinjetjenesten i direkte kontakt med barna.
Mange er utsatt
Det er mange kategorier med barn som er i en risikosone for å ikke utvikle seg helt sånn som alle andre.
- Det er blant annet barn av rusmisbrukere, psykisk syke, etniske minoriteter, med spesifikke vansker eller barn med adferdsvansker, sier Laupstad
Så det er mange som er i risikosonen?
- Ja, det kan være mange som er i risikogruppen.
Hva slags tilbud og oppfølging får de som er i den risikogruppa idag?
- Det varier veldig, men det vi ser fra BUP er at vi får veldig få unger henvist hit i denne gruppen. Det er ofte vi ser at vi kunne ha grepet tidligere inn dersom vi hadde hatt muligheten, forteller Laupstad.
- Det viktigste er at man får fokus på det. Et barn kan ikke vente med en slik behandling, det må skje på et tidlig stadie. En helsesøster kan ofte gjøre mye. Blant annet gi råd og veiledning, sier Ann-Magritt Jensen.
