Kreftsyke Shirley har hjulpet andre i 40 år – nå har hun et siste ønske

Helt siden 80-tallet har Shirley Bottolfsen hjulpet andre mennesker. Nå er hun kreftsyk, men selv på tampen av livet prioriterer hun andre aller mest.

Shirley Bottolfsen

Shirley Bottolfsen er kreftsyk. Men selv på tampen av livet vil hun hjelpe andre. Det er hennes medisin.

Foto: Sondre Skjelvik / NRK

Irsk musikk fyller Glasshuset i Storgata i Bodø. Store og små har møtt opp. Så tettpakket som pandemien tillater det.

Etter 40 år med veldedig arbeid for andre skal Shirley Bottolfsen hylles. Hylles med musikk, taler og gledestårer.

Den irske spurven. Hun som alltid har satt andre over seg selv.

Nå har hun fått sin egen plass i Bodø; «Shirleys plass».

Men selv nå, når livet går mot en slutt, vil hun hjelpe andre.

For Shirley håper fortsatt hun får samlet inn penger til jul. At hun får hjulpet de som har ramlet litt utenfor. At hun kan glede noen som trenger det mest.

– Vet du hva som holder meg i live? spør Bottolfsen journalisten.

– Hva?

– Jeg tar ikke cellegift. Nei, det som holder meg i live er folk. Det er min medisin.

Shirley Bottolfsen ble hyllet i Glasshuset i Bodø. Nå er et eget sted oppkalt etter henne; «Shirleys plass».

Trygghetsalarmen

Seansen i Glasshuset ble stelt i stand av Ebba Engan. En skikkelig overraskelse.

Shirley selv kan nesten ikke tro det hun fikk oppleve.

– Jeg ante ingenting. Det var en kjempeoverraskelse. Helt fantastisk. Så nydelig.

Men hvordan ender en hel by opp med å hylle et enkeltmenneske på denne måten?

– Det var tidlig på 80-tallet at Shirley-aksjonen startet, sier Bottolfsen til NRK.

Det første året, 1982, husker hun godt.

Shirley Bottolfsen (87).

Bodø kommune har avgjort at Shirley Bottolfsen skal få en statue etter seg i Bodø. Hun sier det kan være med å påvirke andre til å gjøre lignende ting i fremtiden.

Foto: Anneli Strand Drevvatne / NRK

– Jeg så et program på TV om at det var for få trygghetsalarmer i Bodø. Det ble vist en sak om en dame som hadde lagt på gulvet en hel natt uten å få hjelp. Da ville jeg samle inn penger til det.

– Til slutt kjøpte vi inn 500 trygghetsalarmer.

Siden har ikke Bottolfsen sett seg tilbake – og hvert eneste år har hun hjulpet de som trenger det.

– Det rareste er at jeg nå får en trygghetsalarm selv. Men i tillegg har jeg folkets kjærlighet.

Det aller beste minnet

Siden hyllesten i Glasshuset lørdag har Bottolfsens telefon ringt sammenhengende. Flere hundre telefonsamtaler. Eller «nonstop» som hun selv sier.

Til tross for det tar hun seg god tid til å prate. Tid til å mimre tilbake på alle de gode øyeblikkene.

Og det aller beste minnet – det har hun klart for seg.

Shirley Bottolfsen

Shirley Bottolfsen var rørt etter at Bill fikk møte familien igjen. Det er hennes beste minne fra de 40 årene hun har hjulpet andre mennesker.

Foto: VILDE BRATLAND ERIKSTAD / NRK

– Det er fem år siden jeg fikk oppleve det beste. Det var en asylsøker i Bodø som var 33 år. Han hadde kreft, og en datter han ikke hadde sett på fire år. Hun var i Liberia, og det siste han ønsket var å møte henne.

Bill, som kun hadde kort tid igjen å leve, trengte hjelp. Shirley Bottolfsen hev seg rundt.

– Vi samlet inn 60.000 kroner. Vi fikk datteren hit på våren det året. Juni samme år døde Bill. Det er den fineste aksjonen jeg har vært med på – for det betydde så mye for den familien.

Shirleys siste ønske

På spørsmål om hvordan kreftprognosene er svarer Bottolfsen avvisende.

– Det kan godt være det er lenge til du blir kvitt meg, sier hun og ler.

Det vil hun helst ikke prate om, selv om hun gjerne prater på både inn- og utpust.

Flere vise ord blir dratt frem - om hvordan hun er et eksempel på at hvem som helst kan få til store ting.

– Jeg kom fra et fremmed land. Et lite menneske uten noe. Om du vil det nok, og brenner for det, så kan du få det til.

– Men Shirley, hvorfor er du så opptatt av å hjelpe andre?

Shirley Bottolfsen

Shirley Bottolfsen har alltid hatt et hjerte for andre. Her er hun ute for å fikse mat til andre enn seg selv – noe hun har gjort flere ganger enn hun kan huske.

Foto: Kari Skeie / NRK

– Jeg har vært slik hele livet. Om jeg fant en hund med tre bein, eller en mann med skittent skjegg, så ville jeg hjelpe. Jeg er en bohem. En liten raring.

– Men jeg har et hjerte som alltid har brent for andre mennesker.

– Du har gjort utrolig mye for Bodø og Norge. Har du noen ønsker?

– Hadde folk pratet mer med hverandre hadde verden vært et bedre sted. Det hadde ikke vært så mange selvmord, skilsmisser og andre tragedier, svarer Bottolfsen og legger til:

– Det er mitt siste ønske.

Den irske spurven har nå funnet sin vei

Etter kreftdiagnosen i august har Bottolfsen brukt tid på å takke de som har hjulpet henne gjennom et langt veldedighetsliv.

– Jeg har hatt så mange viktige støttespillere gjennom disse årene. Det er viktig å takke dem.

Bodø kommune har avgjort at det nå skal bygges en statue av Shirley. Selv mener hun den må representere noe mer enn bare henne.

– Det blir en statue av meg, men den må symbolisere Shirley-aksjonen – og alle som har bidratt.

Shirley Bottolfsen

TAKK: Shirley har brukt mye tid på å takke alle som har hjulpet henne. Uten viktige støttespillere i Bodø hadde det aldri vært mulig å få til alt hun har gjort.

Foto: Sondre Skjelvik / NRK

– Jeg hadde aldri klart noe hvis det ikke var for all den støtten jeg har fått. Statuen kan også gi mot til de som kommer etter meg. Minne alle på at det er mulig.

Om det er uker, måneder eller år til Shirley dør, det vet hun ikke. Hun bruker heller ikke energi på å grue seg, men hun er klar på hva som skjer når hun går bort.

– Jeg skal holde ut så lenge jeg kan. Jeg er i godt humør og jeg gråter ikke så mye. Når jeg går bort skal jeg begraves på fjellet, med min mann, forteller Bottolfsen.

– Han var jeger hele livet, og da skal vi to gå på jakt sammen. Jeg gleder meg ikke til å dø, men jeg gleder meg til det. Det er veldig fint å vite hvor jeg skal etterpå.

Når livet omsider er over, håper hun avisen trykker en kort notis.

«Den irske spurven har nå funnet sin vei.»