NRK Meny
Normal

Ser klimatapere blant nordnorsk fjellfugl

Fuglearter i USA og Europa reagerer svært likt på klimaendringene. I Norge ser det verst ut for fjellfuglen i nord, som ikke får mulighet til å flytte seg til kaldere områder.

Fjellrype. Tatt på Børgefjellet i Bø.

Denne fjellrypa er blant fugleartene som får et mindre areal å leve på når kloden varmes opp.

Foto: Jan-Helge Andersen

Et internasjonalt forskningsprosjekt ledet av Durham University’s School of Biological and Biomedical Sciences konkluderer med at fuglearter i USA og Europa reagerer svært likt på klimaendringene. Det kommer frem i en vitenskapelig artikkel som nylig er publisert i Science.

Artene som kommer dårligst ut er fuglene som trives i nord.

– Endel av de artene som trives i sør får et større område å være på. Men i nord lever lirype og fjellrype, som da er tilpasset et nordlig klima, og disse vil få et lite areal å boltre seg på, forteller fugleforsker Magne Husby.

Husby er første- amanuensis ved Nord universitet, og er blant forskerne som har sett på utviklingen hos fuglebestandene i Norge.

– I Norge har vi levert data på 80 fuglearter, forteller forskeren som har vært med i det norske programmet siden 1995.

Stadig færre i fjellet

De siste ti årene har det gått jevnt nedover for fjellets fugler i Norge, Sverige og Finland. Det viser en sammenstilling av overvåkingsdata for de tre landene som NINA, Nord universitet og NOF har gjort. Hele ni av fjorten vanlige fuglearter går tilbake i antall i perioden 2002-2012.

– Vi vet likevel ikke helt sikkert at akkurat dette kun skyldes klimaendringer, men vi har ikke funnet noen annen forklaring ennå, forteller Husby.

Liryper

En undersøkelse gjort i samarbeid med NINA, Nord universitet og NOF viser at fjellfuglene allerede har blitt færre. I perioden 2002-2012 er bestandene av lirype og fjellrype mer enn halverte i Norge.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK

Startet forskningen på 80-tallet

Forskerne har benyttet seg av klimaobservasjoner for perioden 1980 til 2010, og endringer i fuglebestandene i samme tidsrom.

Ved å bruke overvåkingsdata fra 145 vanlige fuglearter i Europa og 380 vanlige fuglearter I USA, har forskerne sammenlignet de gjennomsnittlige bestandstrendene i begge gruppene.

Magne Husby, skjæreforsker

Magne Husby forsker og foreleser ved Nord universitet. Gjennom studiet Fuglekjennskap utdannes feltpersonell til fugleforskning.

Foto: Bjørnar Leknes / HiNT

– Vi har sett på temperaturkravene til de forskjellige artene, og så har vi sett på fremtidige klimaendringer. Ut fra det har vi vurdert hvilket utbredelsesområde artene vil ha når klimaet endrer seg, forteller Husby.

Forskeren som underviser Fuglekjennskap ved Nord universitet forteller at klimaendringene får tydelige konsekvenser for fuglelivet.

– Noen arter kan gjøre det bra og øker i antall, mens andre arter gjør det dårligere og blir færre. Dette danner de to gruppene «klimavinnere» og «klimatapere».

– Store likheter på kontinentene

– Når vi ser på hvordan fuglene i USA og i Europa har endret seg de 30 årene, ser vi at endringene er veldig like, forteller fugleforskeren.

Forskningen er den første store undersøkelsen som viser at Global oppvarming gir lik effekt for fuglelivet over to kontinenter.

– Selv om det er vidt forskjellige arter er altså reaksjonen på endringene veldig like på de to kontinentene. Det er alarmerende, mener Husby.

Forskningsprosjektet er finansiert av britiske Royal Society for Protection of Birds (RSPB). Den norske fugleovervåkinga er finansiert av Miljødirektoratet.