Russiske barn opplever å bli hetset på skolen: – Ekstremt ubehagelig

Tatiana Cruickshank kommer fra Russland og er styreleder i den Norsk-russiske foreninga i Bodø. I tillegg er hun også lærer på voksenopplæringen.

Hun forteller om opplevelser knyttet til at russiske barn blir hetset på skolen.

– Det går inn på meg. Det går inn på alle. Det er en forferdelig situasjon som påvirker hverdagen vår, sier hun.

– Barn hører mye fra voksne og nyhetsbildet. Det de hører kan være for vanskelig for dem å forstå.

Hun frykter nå en økende bitterhet mot russere generelt.

Ubehagelig

Cruickshank sier at det er naturlig at barn hører mye om Russland og Putin i sammenheng med aggresjon, krig og bomber.

Det kan lede til misforståelser, mener hun.

– Hvis det er et russisktalende barn i klasserommet kan de oppleve å bli utnevnt som skyldig og måtte stå til ansvar for Russlands handlinger.

– Det er ekstremt ubehagelig. Jeg tror ingen egentlig ønsker en sånn situasjon, så jeg tror de voksne må være oppmerksomme på det.

Situasjoner har skjedd i Bodø. Og Cruickshank tror det skjer oftere enn vi er klar over.

– Jeg tror ikke alle barn forteller om dette, sier hun.

– Må stå til ansvar

– Vi russere opplever direkte spørsmål om vi støtter Putin, og synes det han gjør er greit. Da oppleves det som at vi må stå til ansvar.

– Er det bitterhet mellom de to folkegruppene nå?

– Jeg tror mange opplever det. Mange av mine ukrainske venner har distansert seg fra meg. Det har vært vanskelig helt siden 2014, og da bli vi enige om å ikke snakke politikk, men så ble politikken så invaderende i våre liv.

– Jeg tror det er mange ukrainere som velger å ikke omgås russiske nå.

Tar avstand fra hetsen

Elena Åsvang er norsk-ukrainer og har russisk som morsmål.

Hun tar avstand fra hetsen som russiske barn opplever på skolen.

Åsvang mener det er urettferdig at det er barn som blir ofre for Putins krig.

– Det er helt uakseptabelt. Ingen barn skal ta ansvar for en krig bare fordi de er russere. De har ingenting med krigen å gjøre, slår Åsvang fast.

Elena Åsvang forteller at hun føler seg trygg i Bodø, men understreker at så lenge familie og venner er i Ukraina vil hjertet være der.

– Kroppen min er her, men hjertet er der.

Åsvang føler ikke selv splittelse mellom ukrainere og russere i Bodø.

– Nei, jeg merker det på ingen måte. Vi er jo alle fra samme kultur. Mange av oss ble født i samme land, Sovjetunionen på 70-80-tallet.

Selv klandrer hun ikke russere i Bodø for krigen i Ukraina.

– De har ikke gjort meg noe, verken meg eller folket mitt – så hvorfor skal jeg det?

Etterlyser tiltak på skolene

Antirasistisk Senter har fått flere tilbakemeldinger fra mennesker som melder om hets og på bakgrunn av Russlands krigføring i Ukraina.

Det forteller Linda Tinuke Strandmyr, som er daglig leder. Hun mener at en må skille mellom enkeltmennesker og politikk.

– Jeg håper at skolene straks iverksetter tiltak for å snakke med elevene om dette, og hjelper elevene med å skille mellom person og sak.

Strandmyr mener at skolen har et særskilt ansvar for å hjelpe barna med å forstå krigen.

Hun etterlyser tiltak i skolen som kan tilpasses de ulike aldersnivåene.

– Jeg tenker at lærerne bør ha et møte hvor de blir enige, og finner noen gode pedagogiske ressurser og innfallsvinkler til hvordan man skal ta opp krigen. Og i tillegg snakker om forskjellen på mennesker med nasjonalitet og det en stat gjør.

– Det tenker jeg man må forplikte skolene til å gjøre så fort de kan. Dette går ut over uskyldige enkeltbarn, understreker Linda Tinuke Strandmyr.

Videre oppfordrer Strandmyr foreldre til å snakke med barna sine om krigen. Samtidig ber hun foreldrene om å velge ordene med omhu.

– Sørg for at barna forstår forskjellen, og gjør det tydelig at det kan være like vondt for et russisk barn å se det som foregår i Ukraina nå.