Riksrevisjonen refser forsvarsdepartementet for NH90

Hopp til innhold

«Når suksess er det viktigste for oppdraget, er NH90 løsningen».

Slik reklamerer produsenten Nato Helicopter Industries (NHI) for NH90-helikoptrene på sine nettsider. Men for det norske Forsvaret har anskaffelsen av nettopp disse helikoptrene vært langt unna en suksess foreløpig.

I dag kom Riksrevisjonen med knallhard kritikk i ny rapport.

– Anskaffelsen av NH90-helikoptrene har sviktet på en rekke områder, konkluderer riksrevisor Per-Kristian Foss.

Status er at …

Det er store forsinkelser i både i leveranse og innfasing.
- Bare 7 helikoptre er levert, hvorav 6 i en øvelsesversjon,
- Planlagt siste leveranse er nå 2022, 14 år forsinket,
- Helikoptrene vil kunne utnyttes fullt ut først flere år etter, i 2022.
Helikoptrene har så langt gitt få flytimer, har lav tilgjengelighet og svært begrenset operativ virksomhet.
- Forsvaret oppnådde i 2017 i gjennomsnitt vel 90 timer per helikopter, mot 430 timer som opprinnelig forutsatt for anskaffelsen,
- Kun ett helikopter var tilgjengelig i 2017, de øvrige stod på bakken i påvente av reservedeler og vedlikehold
Helikoptrene har stort vedlikeholdsbehov og meget høye driftskostnader.
- Vedlikeholdsbehovet har så langt vært cirka 15 ganger så høyt som opprinnelig forutsatt

Kilde: Riksrevisjonen

– Mangler i lange perioder

Riksrevisjonen legger en stor del av skylden for NH90-trøbbelet på den utenlandske leverandøren av flyene, men retter samtidig betydelig refs mot Forsvarsdepartementet og Forsvaret.

– Det har vært mangler i kontrakten, dårlig planlegging og manglende koordinering og styring i lange perioder, sier Foss.

Dette er riksrevisjonens hovedfunn

Stortingets forutsetninger for anskaffelsen av NH90 og helikoptrenes operative evne er ikke oppfylt.
Status for det maritime helikoptret NH90 er at det er sterkt forsinket, gir færre flytimer enn forventet, har høyt vedlikeholdsbehov og høye driftskostnader:
- store forsinkelser i anskaffelse og innfasing
- svært få flytimer, lav tilgjengelighet og sterkt begrenset operativ virksomhet
- stort vedlikeholdsbehov og høye driftskostnader
- Rapporteringen til Stortinget har vært begrenset.
Sentrale årsaker til forsinkelsene er å finne både hos leverandøren og på norsk side:
- Leverandøren NHI har en vesentlig del av ansvaret for forsinkelsene og endringer i leveransene.
- Viktige forutsetninger for anskaffelsen er ikke fulgt opp godt nok.
- Kontrakten med leverandøren har vesentlige svakheter.
- Det har vært mangler i planleggingen og utilstrekkelig bemanning i Luftforsvaret og FLO/FMA.
- Det har vært svak styring og lite effektiv koordinering i innfasingen av NH90.

Også høyere driftskostnader og mer vedlikehold enn ventet og få incentiver hos leverandør til å levere, er poenger Riksrevisjonen tar opp.

Departementet har heller ikke holdt Stortinget godt nok informert, skriver Riksrevisjonen.

Helikoptrene ble bestilt hos NHI i 2001. Alle de 14 helikoptrene skulle opprinnelig vært levert innen utgangen av 2008.

I mai 2018 er bare halvparten av de 14 helikoptrene levert, alle unntatt ett i en begrenset øvelsesversjon. Det første helikopteret i endelig versjon som ble levert i 2017 har fortsatt vesentlige mangler i forhold til det som er avtalt.

– Departementets sene involvering er etter vår mening alvorlig, særlig sett på bakgrunn av det økonomiske omfanget og de store operative konsekvensene for fartøyene, sier Foss.

– Ikke unormalt

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) er enig med Riksrevisjonen i at det har vært store forsinkelser i anskaffelse og innfasing av NH90.

– At det er mangler på helikoptre levert i endelig versjon er imidlertid ikke unormalt med så komplekse systemer som et NH90-helikopter er, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).

Helikoptrene er blitt beskrevet som «fantastiske fartøy, men flere andre land har også meldt om store problemer med NH90.

Tolv andre land har nemlig bestilt samme helikoptertype siden 2001, hvor Tyskland, Australia og Nederland er blant landene som har meldt om rust, feil og fiasko.

Sluppet unna dagbøter siden 2011

Forsinkelsene i anskaffelsen ble så store og mange at det kontraktfestede taket på dagbøter ble nådd allerede for syv år siden i 2011, før det første helikoptret ble levert.

Forsinkelser etter 2011 gir derfor begrensede økonomiske konsekvenser for NHI. Dette var etter Riksrevisjonens vurdering uheldig, særlig siden den endelige versjonen av NH90 fortsatt ikke var ferdig designet, og Forsvaret på det tidspunktet ikke hadde mottatt et eneste helikopter.

Etter Riksrevisjonens syn var virkemidlene i kontrakten ikke gode nok til å begrense forsinkelser fra leverandørens side etter 2011.

– NHI har åpenbart mye av ansvaret for forsinkelsene. Samtidig er viktige forutsetninger for anskaffelsen ikke fulgt opp godt nok på norsk side. Det er kritikkverdig at Forsvarsdepartementet og Forsvaret ikke gikk grundigere inn i grunnlaget for å velge NH90, og ikke tok risikoen på større alvor, sier Foss.

Den siste leveransen av HN90-helikoptre antas å være på plass først i 2022, 14 år forsinket. Men det er fortsatt knyttet stor usikkerhet rundt leveransen og innfasingen.

Forsvarer kontrakten

Forsvarsminister Bakke-Jensen deler bekymringen for det store vedlikeholdsbehovet og de høye driftskostnadene.

– Det er imidlertid krav i kontrakten knyttet til vedlikeholdsbelastningen som skal verifiseres gjennom en driftsperiode med norske NH90 i endelig versjon. Det er derfor for tidlig å konkludere hvordan denne belastningen blir, eller hvorvidt det kan rettes krav mot leverandøren for manglende oppfyllelse av kontrakten, sier han.

Som følge av de tekniske problemene, har helikoptrene bydd på vært svært få flytimer, lav tilgjengelighet og sterkt begrenset operativ virksomhet.

Bakke-Jensen peker på høy vedlikeholdsbelastning og mangel på reservedeler som to av årsakene.

– Når det er sagt, vil jeg påpeke at vi frem til slutten av 2017 kun hadde helikoptre i en foreløpig versjon, sier forsvarsministeren, som mener det er behov for å finne inndekning for økte driftskostnader.