NRK Meny
Normal

Den 200 meter høye masta kunne vært del av reserve for GPS – her går den i bakken

Siden 60-tallet har den nesten 200 meter høye masta vært et landemerke for folk i Bø i Vesterålen. Nå er den historie, til tross for advarsler om at vi er blitt for avhengig av GPS i hverdagen.

Siden 60-tallet har den nesten 200 meter høye masta vært et landemerke for folk i Bø i Vesterålen. Nå er den historie, til tross for advarsler om at vi er for at vi er blitt for avhengig av GPS i hverdagen.

Stig Olaisen så vemodig på at masta gikk i bakken i dag. Dermed er det 60 år gammelt kapittel avsluttet. FOTO: Øystein Lunde Ingvaldsen / Lunde Images AS & Fred Arne Fredriksen.

– Det er helt «for jævlig» for å bruke et godt nordnorsk uttrykk.

Fra middagsbordet ser radartekniker Stig Olaisen rett bort på det som har vært arbeidsplassen hans i over 20 år.

Der står den røde og hvite masta som har vært et landemerke i nesten 60 år. Men i dag ble festene til bardunene sprengt vekk, og den 200 meter høye masta gikk i bakken.

Masta er den siste i rekken. Nå er siste rest av systemet som kunne vært reserveløsning for GPS - kjent som LoranC - revet.

– Det er vemodig. Vi har kvittet oss med det som kunne vært en solid backup for GPS. Nå er den borte, og det er ingen vei tilbake.

Stig Olaisen

Radiotekniker Stig Olaisen frykter vi blir alt for sårbare uten backup for GPS.

Foto: Dan Henrik Klausen

Russerne øvde på elektronisk krigføring

Han jobber til daglig ved Forsvarets stasjon på Bø, og er en av dem som mener Norge burde utviklet navigasjonssystemet Loran-C som en reserveløsning, slik at samfunnet kan fungere til tross sterke solstormer eller dersom noen går inn «jamme» eller å forstyrre signalene fra GPS – som kommer via satellitt.

GPS-signalene brukes i alt fra smarttelefoner, joggeklokker, når vi handler på butikken, og for å navigere fly og båter.

I høst opplevde flygere i Finnmark at støysignaler slo ut GPS-ene mens de var i lufta. Da skal russiske styrker ha øvd på elektronisk krigføring.

Gammeldags

197707: Loran C lyttestasjon i Bø i Vesterålen.
Foto: Forsvarets fellessamband / Scanpix

Forsvaret bygde ut radiomastene rundt 1960, under stort hemmelighold. Siden ble masta brukt sivilt, i hovedsak av fiskeflåten.

Men i 2015 var det slutt.

For få brukere og det at systemet er gammeldags var argumentene for å legge ned navigasjonssystemet. Storbritannia har i motsetning til Norge valgt å oppgradere til eLoran, fordi GPS-systemet har flere svakheter.

– Dersom GPS faller ut i krise eller krig har vi ingenting å erstatte det med. Vi kunne gjort som Storbritannia, men nå er masta revet, og da har vi ingen backup, sier Olaisen.

Anders B. Werp, statssekretær i Samferdselsdepartementet, sier på sin side at regjeringen er svært opptatt av sikkerhet og beredskap på alle samfunnsområder.

Men at beslutningen om nedleggelse av Loran-C var basert på en høringsrunde der ingen meldte om behov for systemet etter utgangen av 2015.

– Oppgradering av eksisterende Loran-C stasjoner til eLoran fremstår ikke som et godt backup-system for GPS i Norge, og krever omfattende investeringer. Det mangler i tillegg potensielle brukere til et slikt system.

– Ikke stol blindt på teknologien

Også ved Norsk romsenter er de usikker på om mange ville hatt nytte av Loran-systemet. De påpeker at satelitteknologien blir bedre, og at Loran-systemet også kan «jammes» og forstyrres. Oppfordringen er å ikke stole blindt på teknologien:

– Når jeg er ute med båten ser jeg meg alltid rundt i omgivelsene og har et godt gammeldags papirkart med meg. Jeg dobbeltsjekker alltid at kart og terreng stemmer overens, sier seksjonssjef for satellittnavigasjon Steinar Thomsen.

Nå blir masta i Bø i Vesterålen borte

Med sine 200 meter og røde og hvite farge er masta godt synlig i terrenget.

Foto: Forsvaret

Tilbake på Bø mener Olaisen at det ikke hadde kostet samfunnet stort å la Loran-systemet leve videre.

– Det hadde kostet litt over 100 millioner å oppgradere fire norske stasjoner, og ytterligere åtte-ti å holde dem i drift. Da hadde vi hatt et supert backupsystem. Jeg skjønner det ikke.