Slik håndterer du økonomien etter tidenes rentehopp

I dag kom det en overraskelse for mange.

Norges Bank hevet styringsrenta med saftige 0,5 prosentpoeng,

I denne omgang ender den på 1,25 prosent.

Et så stort hopp har man ikke sett på 20 år.

• I august skal den videre opp til 1,5 prosent.
• Til sommeren neste år vil den trolig øke til 3 prosent.

Bekymret?

Det trenger du kanskje egentlig ikke være. Nå kommer vi opp til det som fortsatt vil være ei lav rente, forteller Linda Tofteng Eliassen.

Hun forbrukerøkonom i SpareBank 1 Nord-Norge:

– Når du får lån, så stresstester vi i banken økonomien. Alle banker legger på 5 prosent. Så de som har boliglån i dag skal kunne tåle 6–7 prosent.

Hun forklarer at vi nå faktisk er på vei opp på ei mer normal rente.

– For noen år siden sa man at normalen er 4–5 prosent.

Folk flest tåler dette

Har du 4 millioner i lån og renta i banken din øker fra 2,5 til 3, så utgjør det en tusenlapp ekstra i måneden.

Eller 800 kroner etter skattefradraget. Men det er klart: Noen har stram økonomi. For dem vil enhver renteøkning være et problem.

– Men vi ser at for folk flest skal dette tåles godt.

I alle fall på papiret:

– Så ser vi at man har tilegnet seg andre utgifter etter det. Det er kanskje der man må se om man kan kutte noe.

– Har man to biler, kan man for eksempel vurdere å gjøre som en kollega av meg – og gå ned til én.

– Har vi hatt for god råd lenge nå, slik at renta må opp?

– Vi har hatt unaturlig god råd på grunn av den svært lave renta, påpeker eksperten.

Vi har hatt god råd

Men hvorfor må renta egentlig opp?

Jo, det er blant annet for å få roet ned forbruket.

– Vi har hatt et vanvittig høyt forbruk de siste 10 årene. Vi nordmenn har hatt mye penger. Jeg tror folk har tenkt at dette er en normal økonomi, og så er det egentlig ikke det.

Det gjør at renteøkninga vil kjennes vond ut for mange.

– Men for folk flest er det ikke krise. Bare en jobb som må gjøres, sier Eliassen.

Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB, tror vi må forberede oss på en dobling fra dagens nivå.

– Så må man ikke glemme at de rentene vi har hatt har vært veldig, veldig lave. Men for de unge som aldri har kjent på en høyere rente, så kan være tøft fremover.

– For cirka 30 år siden var renta på 16–17 prosent?

– Vi kommer ikke til å se slike renter igjen. Men det er jo klart at man vender forbruket sitt til en lav rente, og nå er man nødt til å gå igjennom økonomien.

Kaste mindre mat

Økonomien har vært så god at vi for eksempel kaster utrolige mengder mat.

– Det er nesten ingen som kaster så mye som oss. Nesten en-tredel, sier Eliassen i SpareBank 1 Nord-Norge.

En familie på fire som bruker cirka 14.000 på mat i måneden, vil da kaste mat verdt 3–4000 hver måned.

– Så vi har noe å gå på bare der.

Hun har også et eksempel hun av og til trekker fram:

– Det var et bilde av en person jeg så. Vedkommende klagde over høye drivstoffpriser. Samtidig stod med en flaske Farris i hånda. Altså, vi har verdens reneste vann – men er likevel villig til å betale 50 kroner literen på bensinstasjonen.

Så et enkelt grep er altså å få oversikt over hva man bruker pengene på.

Vanskeligere å forhandle ned renta

Og er man blant dem som sliter, kan man huske på at det er mulig å få utvidet nedbetalingstiden. Eller få avdragsfrihet for en periode.

– Er det mulig å forhandle på renta nå?

– Før var det litt å gå på. Nå er det mindre rom for det, dessverre.

På grunn av hard konkurranse mellom bankene over veldig mange år, er renteforskjellene blitt små. Når det er sagt, koster det ingenting å sjekke.

Sover man dårlig kan man hos de fleste bankene gå inn og gjøre en beregning. Da ser man hva en renteøkning vil koste.

– Det hjelper mye å se beløpet, heller enn at det fremstår vagt og kanskje skummelt.

– Hvilke andre råd har du?

– Den gode økonomien vi har hatt de siste 10 årene har ført til at bare 1 av 4 av oss styrer økonomien etter et budsjett. Så ta deg en halvtime og skriv ned utgiftene dine. Da vil du automatisk få en oversikt, og vurdere om du trenger kutte noen steder.

– For mange er det nøkkelen til en tiltaksplan dersom behovet for å justere utgifter kommer, avslutter Eliassen.