Én er lov å avle, den andre ikke – professor mener begge har åpenbare problemer

Professor Andreas Haga ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) mener at man har avlet dyr i en årrekke primært med utgangspunkt i hvordan dyret ser ut.

Det er ikke nødvendigvis helt uproblematisk.

– Når du avler dyr til å skulle se ut som noe annet enn de gjør fra naturens side, kan det komme en del problemer på grunn av avl. Det mest kjente eksempelet vi hører om, er hunder med kort snute.

I dag er det fremdeles hunderaser med kjente problemer som er lovlig å avle, ifølge forskeren.

– Dyrebeskyttelsen har blant annet gått til rettssak og har plukket to raser hvor det er åpenbare problemer som dukker opp på grunn av avl på utseende. Men det er også tilfellet hos mange andre raser også, mener Haga.

I dag er det regler som blant annet sier at man ikke skal drive avl på dyr med fysiske avvik som gjør at de ikke kan leve et godt liv.

– Har man noe grunnlag for å si om disse bestemmelsene følges?

– Min personlige mening er at det er helt åpenbart at den ikke følges.

Haga mener at det i dag for mange raser er store sjanser for at dyrene vil vokse opp med problemer knyttet til avl.

Han har selv årelang erfaring med å behandle dyr i narkose.

– Når vi har hunder med kort snute som kommer inn for anestesi, ser jeg hvor vanskelig det er å få de til å puste normalt hvis vi gir dem beroligende, eller de skal våkne fra

anestesi. Dette er ting vi har bevisst avlet frem. Det er ikke et sykt dyr som tilfeldigvis er sykt, men det er et resultat av bevisst avl i den retningen.

Krever mer handling fra myndighetene

– Det er åpenbart at det innen deler av hundeavl foregår paringer hvor avkommet ganske sikkert ikke vil få et godt liv.

Haga mener at regelverket i dag ikke er godt nok til å løse problemene den er skapt for.

– Det er Mattilsynet som forvalter reglene. Hvorfor ikke Mattilsynet ikke i større grad har tatt opp denne problematikken selv, må du nesten spørre dem om.

VG skrev nylig at Nederland nå vil forby hunder og katter med helseplager. Til avisen sa landets landbruks- og naturminister Piet Adema at «Ingen husdyr i Nederland skal måtte lide for utseendet».

Haga mener at noe bør gjøres også i Norge. Men om å følge i Nederlands fotspor er svaret, er han ikke sikker på.

– Det burde i alle fall følges opp. Om det å forby enkeltraser er den mest effektive måten skal jeg være forsiktig å mene noe om. Om du forbyr raser, skal det da være forbudt å eie den? Kan man kjøpe den i utlandet?

Til syvende og sist er det likevel forbrukerne som har mest makt, altså du og jeg som vil ha drømmebikkja:

– De som skaffer seg hun må tenke seg om og velge en rase som har et utseende som i minst mulig grad fremmer sykdom, mener Haga.

Behøver forskrift for å ha kontroll

Bjørnar Stavenes, fungerende seksjonssjef i seksjon dyrevelferd forteller at Mattilsynet på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet jobbet med å lage en forskrift om avl av hund siden 2019.

– Forslaget er snart ferdig og vil da bli sendt til departementet. de avgjør om forslaget skal sendes på høring.

– Mattilsynet har ført noe tilsyn med oppdrettere av ulike hunderaser, men det er ingen systematisk, offentlig kontroll av norsk hundeavl. Noe av grunnen til dette er at vi mangler en forskrift med nærmere regler om hundeavl.

Stavenes mener avlsbestemmelsen i dyrevelferdsloven er uklar og lite konkret og at det derfor er vanskelig for Mattilsynets inspektører.

– Mattilsynet behøver altså en forskrift om avl av hund for å utføre skikkelig offentlig kontroll av hundeavlen i Norge.

Mener utseende vinner i avl

Professor Andreas Haga mener problemene knyttet til dyr som får helseplager grunnet avl, skriver seg tilbake til at man har satt en standard for hvordan en rase skal se ut.

– Hos hunder snakker man gjerne om en rasestandard. Det vil si hvordan man ønsker at denne rasen skal se ut.

Haga mener blant annet at det er rasestandarden som burde ses annerledes på.

Når det da dukker opp problemer for hunder med kort snute, da burde man gjøre noe med rasestandarden. I tillegg til måten man plukker ut avlsdyr på, noe som gjerne skjer gjennom hundeutstillinger.

– Egenskaper, om hunden er aktiv eller mer rolig og helse burde være de primære målene for avl, mens utseende kom lenger ned på lista. Det er ikke sånn det fungerer i dag.

– Hvilke kriterier står øverst på lista da?

– Slik jeg oppfatter det, er det utstillingsresultater og hvordan de blir bedømt av en eksteriørdommer.

Trenger en forskrift som kan håndheves

Norsk Kennel Klub (NKK) synes det er bra at Mattilsynet jobber med en egen forskrift for avl.

– Vi ser i utgangspunktet positivt på en forskrift som skal gjelde alle hunder i Norge, sier kommunikasjonsrådgiver Anne Buvik.

Buvik mener det er viktig at forskriften skal være mulig å håndheve. Selv om de ønsker forskriften velkommen, er det enkelte ting de mener er vanskelig å håndheve.

– For eksempel kravet om at du ikke skal drive med innavl. Forskriften er ment å gjelde alle hunder, også blandingshunder og de som ikke er registrerte i NKK.

Buvik sier at det allerede er forbudt i NKK å pare hunder som er nært i slekt. Hun mener det er vanskelig å oppfylle punktet om innavl, i all den tid man har hunder som ikke er registrert og man ikke kjenner opphavet.

I likhet med Haga, tror heller ikke Buvik at raseforbud har noe for seg.

– Det er vanskelig å håndheve. Du forbyr også de gode hundene i en rase. Vi har et raseforbud i Norge på noen såkalte farlige raser. Det forbudet har også vist seg å være veldig vanskelig å håndheve i praksis.

I første omgang ønsker NKK at det skal være obligatorisk med ID-merking samt at det skal stilles konkrete helsekrav.

– Som vi for eksempel har gjort med kort-skallede raser, hvor de skal være testa for pustevanskeligheter.

Mener cavalier-dom virker mot sin hensikt

Det er i strid med loven å avle på hunderasen Cavalier King Charles spaniel. Det slo Borgarting lagmannsrett fast i fjor.

NKK har nå anket saken til Høyesterett.

– Hva betyr dommen?

– Det betyr at vi ikke kan legge til rette for avl. I praksis betyr det at vi ikke kan registrere valper, fordi det vil betraktes som å legge til rette for avl. Da risikerer man også å få mindre kontroll over de syke individene i den rasen.

Og når det gjelder i hvilken grad rasestandardene favoriserer individer med egenskaper som gir helseplager, er hun heller ikke enig med professor Haga.

– Det er en veldig generalisering. Kom hunden først, eller rasestandarden? Hundene kom først. Rasestandarden blir gjerne laget når det finnes en gruppe hunder som allerede er ganske like både i utseende og sitt bruksområde, sier hun og legger til:

– Alle hunder som har anatomiske trekk som går utover deres sunnhet og velbefinnende. alle slike hunder skal diskvalifiseres og ikke premieres høyt på utstilling.