NRK Meny
Normal

De nyeste universitetene sliter økonomisk

På solrike dager er det ikke plassmangel på Universitetet i Nordland. Men universitetet trenger ressurser til både mer plass og flere lærere.

Universitetene i Nordland, Agder og Stavanger sliter med ressurser. Plassmangel og lav økonomi gir færre lærere per student enn hos de større og etablerte universitetene.

Universitetene i Nordland, Agder og Stavanger sliter med økonomisk og håper på mer ressurser.

Selv om studentene på universitetet her i Bodø benyttet anledningen til å lese til eksamen utendørs, viser tall at Universitetet i Nordland kommer dårlig ut økonomisk sammenlignet med andre universiteter i landet.

– Vi har færrest kvadrat per student, færrest kvadrat per ansatt, og vi har den laveste lærertettheten. Med det så tror vi at vi har et godt kort på hånda når vi sier at vi bør ha mer ressurser, sier rektor Pål Pedersen.

Nordland, Agder og Stavanger sliter

Også Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder kommer forholdsvis dårlig ut økonomisk. Det er de nyeste universitetene som har de dårligste vilkårene.

Førsteårs journaliststudentene i Bodø liker ikke situasjonen med for lite penger til utstyr og for få lærere.

– I forhold til forelesninger og når vi trenger å låne utstyr og prate med lærere, så er det ikke alltid like lett å få tak i folk, sier Niklas Aune Johnsen.

– Kan ha dramatiske konsekvenser

Pål Pedersen

Rektor ved Universitetet i Nordland, Pål Pedersen, mener de har grunnlag for mer ressurser.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK

Det blir tid til forskning for lærerne når det er eksamenstid for studentene. I Nordland viser tallene at det er 19,8 studenter per faglig ansatt. Ved Universitetet i Troms er det kun 6,3 studenter per faglig ansatt.

Også når det gjelder disponibelt areal er det tilsvarende forskjeller. Pål Pedersen på Universitetet i Nordland frykter konsekvensene av lave ressurser.

– Det vil på sikt kunne ha ganske dramatiske konsekvenser med at vi får anledning til å kunne motta færre studenter, og anledning til å drive med mindre forskning.

Ledelsen ved de tre nyeste universitetene samarbeider nå for å få forståelse hos politikerne. De mener det er urimelig at forskjellen er så stor som den er.

– Nå skal jo sektoren vokse, og jeg håper at veksten skjer på de institusjonene som for eksempel vi representerer, som har en stor grad av knapphet på ressurser i dag, sier Pedersen.

Forståelig

Stortingsrepresentant for Nordland Sv, Geir-Ketil Hansen, forstår universitetene godt

– Jeg tror de alle tre var klar over at når de ble universiteter så ville ikke det automatisk bety at de fikk økte budsjettrammer. Men at de tar det opp nå og peker på skjevhetene skjønner jeg godt, og det er berettiget.

Geir-Ketil Hansen

Geir-Ketil Hansen i Nordland Sv, tror den nye forskningsmeldinga vil gi de mindre universitetene mer ressurser.

Foto: Stortinget

Hansen sier videre at utdanningssystemene våre ikke kan leve lenge med store forskjeller mellom de store og etablerte, og de små og nye universitetene.

– Det kan de ikke leve med lenge. Men nå kommer det en vekst, og den kommer til å fortsette, noe som vil kreve at vi går gjennom måten vi finansierer høyere utdanning og forskning på.

På Stortinget ligger forskningsmeldinga fra Kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Der har hun sagt at hun skal gjennomgå hele finansieringssystemet for høyskoler, universiteter og forskningsinstitusjoner på nytt.

– Og så skal hun presentere noe nytt som skal komme på bordet allerede i 2014. En tiårig handlingsplan som inneholder en langsiktig finansiering og utbygging av høyere utdanning og forskning.

Hansen tror da at de mindre universitetene kan få mer ressurser allerede i 2014.

– Jeg håper jo det skjer fra og med 2014, og i hvert fall 2015.