Den vakre planten fra Himalaya har blitt et kjempeproblem i Lofoten

Den skal bort fordi den fortrenger andre planter og sprer seg raskt langs kysten vår. Denne sommeren starta arbeidet med å utrydde kjempespringfrø i Lofoten.

Kjempespringfrø på Ljønes i Saltdal

Kjempespringfrø finnes i mange kommuner, og fortrenger alle andre planter der den får spre seg. Bildet er fra Ljønes i Bodø kommune i Nordland.

Foto: Espen Henriksen

Den er vakker, men den står på fremmedartslista og er uønska i Norge.

Urten kjempespringfrø ble innført fra Himalaya som prydplante i norske hager.

Problemet er at den fortrenger alle planter der den får spre seg og dekker skogbunnen fullstendig.

Arten har spredd seg fra hager til fuktige skoger, elvekanter og veigrøfter. Men nå går Statsforvalteren i Nordland til aksjon.

Se hvorfor det kalles kjempespringfrø!

Nedkutting og luking

Denne sommeren starta Statsforvalteren i Nordland arbeidet med å bekjempe kjempespringfrø, og også legepestrot, i Lofoten.

Det er ikke slik at det er mest av den der, snarere tvert imot, viser registreringene.

– På grunn av regionens utforming er det realistisk at vi kan klare å fullstendig utrydde arten, før den får spredt seg ytterligere. Vi har også gående et prosjekt med å bekjempe kjempespringfrø i Vik i Saltdal, sier rådgiver hos Statsforvalteren i Nordland, Ole Martin Nuven.

Kjempespringfrø

Vakker, men uønska

Foto: Anne Ognedal / NRK

Bekjempelsen er ikke gjort på en sesong. Det vil fortsette å komme opp nye planter fra frø som ligger i jorda i årene framover. Håpet er at de får bekjempa alle individene i løpet av tre år.

I fremmedartslista fra 2018 er kjempespringfrø oppført i kategori «Svært høy risiko» (SE).

Vokser mest langs vassdrag

Kjempespringfrø finnes i store deler av landet og vokser helst på næringsrik, fuktig jord. Den kan danne tette bestander langs vassdrag.

Fordi planten er ettårig og avhengig av å spre frø for å overleve, kan den bekjempes ved nedkutting og luking. Arbeidet må gjøres før planten blir frøbærende, forklarer Ole Martin Nuven hos Statsforvalteren.

– Dette skal gjøres to ganger i sesongen, slik at de plantene som kommer opp etter første runde, også blir tatt.

Nuven sier de vil fortsette arbeidet framover med å få fjerna fremmede uønskede arter, i samarbeid med kommuner og frivillige.

Miljø- og klimadepartementet har en forbudsliste som oppdateres jevnlig. Per nå står det 28 arter som man bør være ekstra obs på (se oversikt nederst i saka).

– Den kveler jo alt den ser

En av dem som har fått planten nært innpå seg er Knut F. Olsen i Saltdal i Nordland. Han la merke til planten første gang da han var på tur med Salten naturlag.

– Første gang jeg så den så synes jeg det var veldig rart, for det er en ganske vakker plante å se til. Da lærte jeg en del ting om planten og skjønte at den var «fysjom».

Knut F Olsen med kjempespringfrø, Os i saltdal

Knut F Olsen foran kjempespringfrø på egen eiendom på Os i Saltdal nå i sommer.

Foto: Privat foto

Olsen sier at han har sett mye av planten særlig de tre siste årene, men kanskje litt mindre i år. Han har den helt innpå eiendommen sin.

– Hvis du tar borti planten når den er i riktig modus så springer frøene ut i mange meters omkrets. Og bare en plante har mange hundre frø. Så kjempespringfrøen tar stor plass, også kveler han andre nyttevekster.

Han er glad at det nå er i gang prosjekter flere steder i landet for å utrydde arten, også i hans kommune i Nordland.

– Det synes jeg er kjempebra. Og den kan bli nesten like høg som Tromsøpalmen, som også er uønska.