Ikke la hageplantene dine rømme – det kan være ulovlig

Nordmenn har plantedilla, men visste du at det finnes flere planter i hagen din som kan gjøre skade på naturen? Frykt ikke, hageinfluenser har råd.

Espen Skarphagen er hageinfluenser

ELSKER PLANTER: Espen Skarphagen er hageinfluenser på fulltid og er svært opptatt av at fremmedarter ikke skal true naturen. Plantene han holder her er ikke på forbudslista.

Foto: SKARPIHAGEN

Sølvarve, gullregn, rynkerose og prydstorklokke er fire planter mange kjenner fra hagen. Felles for dem alle er at de står på lista over fremmede arter som er forbudt å innføre, sette ut eller omsette.

Miljø- og klimadepartementet har en forbudsliste som oppdateres jevnlig. Per nå står det 28 arter som man bør være ekstra obs på (se oversikt nederst i saken).

Både før og under koronapandemien har flere brukt mye tid på planter – både inne og ute.

Men med en plantelidenskap følger også ansvar, sier hageinfluenser Espen Skarphagen, som synes det er bra at flere tilegner seg grønne fingre.

– Dette er ekstra viktig nå når vi har mye større tilgang på planter enn før, og det er mange som kan skape ugagn i norsk natur, sier Skarphagen, som er en halvdel av podkasten Grøntpodden, samt innholdsprodusent og utvikler av nettstedet SkarpiHagen.

Skarphagen er utdannet blomsterdekoratør.

Rynerose, er en art mange ikke var klar over står på forbudslista.

RYNKEROSE: En blomsterart mange ikke var klar over står på forbudslista.

Foto: PRIVAT
  • Fikk du med deg denne saken? Marte (30) er så opptatt av mat og klima at hun flyttet fra Oslo for å dyrke egne grønnsaker. Nå vil hun forandre verden med grønne fingre:

Risiko for viktige insekter

En av de viktigste grunnene til at hageeiere bør overholde dette er næringsgrunnlaget for insekter, som pollinerende insekter og villbier.

– Planter som vokser naturlig fortrenges hvis fremmedarter får vokse fritt og spre seg. Det skaper en svært uheldig dominoeffekt for økosystemet, sier Skarphagen.

Fremmede skadelige arter kan også endre strukturen på naturtyper, krysse seg med naturlige arter og være bærer av parasitter og sykdommer.

Espen Skarpsno i egen hage hvor han har karpedam med planter både for pryd og nytte.

KARPEDAM: Espen og samboeren har en egen karpedam i hagen med mange ulike planter.

Foto: PRIVAT

Har en fremmedart i hagen

Med en egen hage på i underkant av ett mål med drivhus, karpedam med planter både for pryd og nytte, har hageinfluenseren nok å holde på med.

Skarphagen har selv en av artene på lista, før han ble kjent med risikoen for miljøet rundt.

– Jeg har kjempespringfrø i hagen, de sprer seg fryktelig fort om jeg ikke følger med og luker.

Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) i hagen til Espen Skarphagen

KJEMPESPRINGFRØ: Arten vokser i stor fart og etablerer seg i store grupper. Den er på forbudslista, og Skarphagen har den i sin egen hage.

Foto: PRIVAT
Parkslirekne sprer seg med kraftige rotskudd og kan bli opp mot tre meter høy. Ble innført som hageplante tidligere, men så ble det oppdaget enormt potensiale til spredning i norsk natur. Står på fremmedartslista.

PARKSLIREKNE: Ble innført som hageplante tidligere, men så ble det oppdaget enormt potensial til spredning i norsk natur. Står på forbudslista

Foto: PRIVAT

Gode tips for å ta knekken på en eventuell spredning av fremmedarter er å:

  1. Gjenkjenn plantene når de dukker opp
  2. Napp dem bort og ha kontroll på rotbiter
  3. Kast uønskede planter med en gang , eller la dem ligge på en sort plastsekk i sola slik at de dør før man hiver resten i brennbart avfall. Dette gjelder små mengder
  4. Det sikreste er å levere de uønskede plantene i en plastsekk og levere til nærmeste Gjenvinningstasjon
  • Har du lest denne saken? Én av ti kommuner henter ikke matavfall: Matthias tar saken i egne hender med hjemkompostering:

Planter på sosiale medier

Stadig flere bruker Instagram og andre visuelle sosiale medier for å nå ut til andre om planteentusiasmen sin. Skarphagen har selv over 13.600 følgere på sin Instagram-profil, skarpihagen.no.

Han merker at innad i miljøet så passer folk litt på hverandre, når det kommer til fotodeling av fremmedarter.

– Man gjør vedkommende oppmerksom på at den ikke bør spre seg eller deles videre, alt sagt i en hyggelig tone.

Hageidyll hos hageinfluenser Espen Skarphagen i Oslo-området.

HAGEIDYLL: Hageinfluenseren har en stor hage som han gjerne bruker tid på. Han var 6 år gammel da han fikk sitt første blomsterbed hjemme i foreldrene sin hage, siden har han dyrket.

Foto: PRIVAT

Tema i podkast

I tillegg har han podkasten Grøntpodden med norske Marianne som bor i Sverige. I en av de nyeste episodene tok de opp «rampete planter» som truer med å ødelegge balansen i økosystemet.

Krypfredløs står også på fremmedartslista med svært høy risiko.

KRYPFREDLØS: Nok en plante på forbudslista. Arten er vurdert til svært høy risiko i Fremmedartslista 2018.

Foto: PRIVAT

Selv om det stadig blir flere hage- og planteinfluensere, samt entusiaster, så tror Skarphagen at de fleste bruker nok tid på hobbyen og livsstilen til at de ikke lar hageplantene rømme fritt.

– Mitt inntrykk er at de fleste ønsker å ta vare på naturen og plantene sine, både inne og ute. Vi ønsker alle et rikt insekts- og dyreliv ute.