Hopp til innhold

Planlegger satellittoppskytning fra Norge: – Vi blir veldig eksponert

I januar 1995 utløste en rakettoppskytning fra Andøya nesten en atomkrig. Nå planlegges det oppskytning av satellitter fra samme område.

En forskningsrakett ble skutt opp fra Andøya en vintermorgen i 1995.

Det var en harmløs forskningsrakett som skulle innhente data om magnetisk stråling og nordlys.

Men problemer i varslingssystemet gjorde at russerne tente på alle plugger.

Først etterpå forsto man hvor nærme verden hadde vært en atomkrig.

Nå har forskerne planer om å sende opp en ny, og mye større rakett fra Andøya.

Kan det samme skje igjen?

HØR NRKs PODKAST OM RAKETTEN PÅ ANDØYA:

Da forskere på Andøya skjøt opp en stor rakett i 1995 gikk den store krigsalarmen i Russland. Varselet om forskningsraketten hadde ikke nådd fram til generalene med atomkofferten. Historiene får du først i appen NRK Radio.

Da forskere på Andøya skjøt opp en stor rakett i 1995 gikk den store krigsalarmen i Russland. Varselet om forskningsraketten hadde ikke nådd fram til generalene med atomkofferten. Historiene får du først i appen NRK Radio.

– Aldri vært nærmere atomkrig

Den 25. januar 1995 blir omtalt som dagen da verden aldri har vært nærmere en atomkrig.

Da en forskningsrakett ble skutt opp fra Andøya den vintermorgenen gjorde Russlands daværende president noe han aldri hadde gjort før.

Og da tre russiske varslingsradarer oppdaget raketten minutter etter oppskyting, konkluderte russerne med at det var en amerikansk atommissil.

Video Dagsrevyen 26. januar 1995 - Andøya-raketten

Dagsrevyen 26. januar 1995. Her forteller Boris Jeltsin hvordan han opplevde «Andøya-episoden».

Rakettens bane, fart og form stemte nemlig helt overens med russernes bilde av hvordan et vestlig atomangrep ville begynne.

– Selv om «den norske rakettkrisen» bare varte i cirka 20 minutter, var det den alvorligste hendelsen i den kjernefysiske historien.

Peter Pry om Andøya-raketten

CIA-veteran Peter Pry sa i 1995 at verden var svært nær en atomkrig i de tjue minuttene før russerne forsto at raketten som ble skutt ut fra Andøya skulle forske på nordlys.

Foto: NRK

Det sa CIA-veteranen Peter Pry den gang.

Siden radarene ikke kunne fastslå nøyaktig hvor raketten ble skutt opp fra, forsto ikke russerne at den kom fra Andøya. De kunne bare fastslå var at raketten kom fra et sted utenfor norskekysten.

Verden har aldri vært nærmere en atomkrig. Vi var bare minutter unna total, nukleær ødeleggelse

 CIA-veteranen Peter Pry

Russerne var nemlig fullt i gang med forberedelser på en atomkrig.

– Det eneste de ikke gjorde var å ta beslutningen om å skyte ut rakettene, sa Pry.

Historisk oppskytning

Andøya Space skyter i dag anslagsvis opp et sted mellom to og fem raketter årlig.

Samtidig er satellittoppskytingsbasen Andøya Spaceport under oppbygning.

Her skal det etter planen skytes opp satellitter fra neste år. Da har de en konsesjon på totalt inntil 30 oppskytinger i året.

Andøya Space Center

Andøya Space Center skyter opp mellom to og fem hvert år. De har aldri skutt ut en så store rakett som den de skal skyte ut i 2023.

Foto: Jan-Morten Bjørnbak/NTB

Konsernsjef i Andøya Space, Ketil Olsen, forteller at størrelsen på rakettene bli større.

– Det vil det definitivt. Den største raketten vi har skutt ligger rundt 7 tonn. Det som skal opp i forbindelse med satellittoppskyting, da snakker vi rundt 100 tonn.

Olsen understreker at satellitter er ekstremt viktig for dagens samfunn. Og synes det et stas at det skal skytes opp fra norsk jord.

Les også: – Verden har aldri vært nærmere atomkrig

Video 5a787cb5-e112-4d19-84cd-375cf7c5cbcc.jpg
Video 5a787cb5-e112-4d19-84cd-375cf7c5cbcc.jpg

I 2023 skal raketten, Spectrum, skytes opp.

Raketten kommer til å bli opptil 30 meter lang og 2,5 meter i diameter. Spectrum skal nemlig brukes til å tilby oppskytning av de store satellittene som Olsen nevner ovenfor.

– Det er en stor rakett, så det kommer til å skape oppmerksomhet, over hele verden regner jeg med.

– Det er ikke blitt gjort før i Europa så vi har andre konkurrenter der også. Men det er noe vi ser frem til.

Ketil Olsen, konstituert administrerende direktør i Andøya Space.

Ketil Olsen, konstituert administrerende direktør i Andøya Space, sier at

Vil det øke risikonivået for driften ved Andøya Space og Andøya Spaceport?

– Det vil i alle fall øke interessen. Og så kan det være av interesse enten den er positiv eller negativ, men det er klart at vi blir veldig eksponert når vi skal sende opp satellitter i bane.

Andøya Space Port

Raketten Spectrum skal skytes ut i 2023 fra Andøya Spaceport. Andøya Spaceport er under oppbygging og skal etter planen se slik ut når den står ferdig.

Foto: NORCONSULTS FAGRAPPORT SAMFUNN

Tidligere i år sendte Andøya Space opp en amerikansk rakett fra Norge, noe CIA-veteran Peter Vincent Pry frarådet.

– Både vi og Russland har skutt opp raketter flere ganger etter invasjonen i Ukraina. Dialogen går gjennom Utenriksdepartementet til den russiske ambassaden. Det har vist seg å være tilfredsstillende frem til nå, sier Olsen.

Les også: Her er norgeshistoriens største rakett

SHEFEX II
SHEFEX II

En harmløs forskningsrakett

Men kan det som skjedde i 1995 skje igjen?

Det mener Ketil Olsen det er vanskelig å spekulere i.

– Det er gjort tiltak som gjør at vi skal sikre oss at informasjonen når frem.

– Også har vi skutt mer enn 1000 raketter siden vi startet i 1962, så det er klart at den dialogen vi har kommer til å fortsette. Alle skal være klar over at vi skyter opp.

Rakettbygger ved Andøya flystasjon

På Andøya flystasjon bygger de flere raketter. Denne raketten er omtrent én tidel av størrelsen til Spectrum som skal skytes ut i 2023.

Foto: Benjamin Fredriksen / NRK

– Hvordan vurderer du rutinene for varsling i dag sammenlignet med på midten av 90-tallet?

Vi har opprettholdt våre rutiner og sørger for å informere. Frem til i dag har det vært godt nok, også etter invasjonen.

Vi kommer til å fortsette og sende opp så lenge vi har en felles forståelse i Norge av at vi ønsker å drive forskning på dette nivået. Russland skyter også opp sine raketter og varsler på sine måter.

Er du bekymra for at det som skjedde i 1995 vil skje igjen?

Andøya blir på kartet

Svein Spjelkavik er journalist og reklamemann. Han følger med på alt som foregår på Andøya og har gjort det lenge.

Heller ikke han er sikker på om historien kan gjenta seg.

– Jeg tror ikke historien kan gjenta seg, men det var ingen som trodde det skulle skje sist gang heller. Ting kan gå galt, sier han.

Likevel peker han på at noe har endret seg siden 90-tallet. Forskingsrakettene er ikke lenger til forveksling like atomrakettene.

Svein Spjelkavik

– Oppmerksomheten rund Andøya Space har vi bare sett starten på, sier journalist Svein Spjelkavik på Andøya.

Foto: Dan Henrik Klausen / NRK

Etter hendelsen i 1995 lagde han en TV-skjorte med teksten «We almost startet world war three». Den ble svært populær blant turistene

Og med den nye kjemperaketten som skal bli skutt ut i 2023 forventer Spjelkavik økt turisme til øya.

– Det kommer til å bli en ny hverdag med enda mer fokus på den rare, spennende øya vi bor på.

Les også: Her er norgeshistoriens største rakett

SHEFEX II
SHEFEX II

Les også: Advarte om rakettoppskytinger

«Admiral Levchenko»
«Admiral Levchenko»