Planlegger satellittoppskytning fra Norge

Hopp til innhold

En forskningsrakett ble skutt opp fra Andøya en vintermorgen i 1995.

Det var en harmløs forskningsrakett som skulle innhente data om magnetisk stråling og nordlys.

Men problemer i varslingssystemet gjorde at russerne tente på alle plugger.

Først etterpå forsto man hvor nærme verden hadde vært en atomkrig.

Nå har forskerne planer om å sende opp en ny, og mye større rakett fra Andøya.

Kan det samme skje igjen?

HØR NRKs PODKAST OM RAKETTEN PÅ ANDØYA:

– Aldri vært nærmere atomkrig

Den 25. januar 1995 blir omtalt som dagen da verden aldri har vært nærmere en atomkrig.

Da en forskningsrakett ble skutt opp fra Andøya den vintermorgenen gjorde Russlands daværende president noe han aldri hadde gjort før.

Og da tre russiske varslingsradarer oppdaget raketten minutter etter oppskyting, konkluderte russerne med at det var en amerikansk atommissil.

Rakettens bane, fart og form stemte nemlig helt overens med russernes bilde av hvordan et vestlig atomangrep ville begynne.

– Selv om «den norske rakettkrisen» bare varte i cirka 20 minutter, var det den alvorligste hendelsen i den kjernefysiske historien.

Det sa CIA-veteranen Peter Pry den gang.

Siden radarene ikke kunne fastslå nøyaktig hvor raketten ble skutt opp fra, forsto ikke russerne at den kom fra Andøya. De kunne bare fastslå var at raketten kom fra et sted utenfor norskekysten.

Russerne var nemlig fullt i gang med forberedelser på en atomkrig.

– Det eneste de ikke gjorde var å ta beslutningen om å skyte ut rakettene, sa Pry.

Historisk oppskytning

Andøya Space skyter i dag anslagsvis opp et sted mellom to og fem raketter årlig.

Samtidig er satellittoppskytingsbasen Andøya Spaceport under oppbygning.

Her skal det etter planen skytes opp satellitter fra neste år. Da har de en konsesjon på totalt inntil 30 oppskytinger i året.

Konsernsjef i Andøya Space, Ketil Olsen, forteller at størrelsen på rakettene bli større.

– Det vil det definitivt. Den største raketten vi har skutt ligger rundt 7 tonn. Det som skal opp i forbindelse med satellittoppskyting, da snakker vi rundt 100 tonn.

Olsen understreker at satellitter er ekstremt viktig for dagens samfunn. Og synes det et stas at det skal skytes opp fra norsk jord.

Les også – Verden har aldri vært nærmere atomkrig

I 2023 skal raketten, Spectrum, skytes opp.

Raketten kommer til å bli opptil 30 meter lang og 2,5 meter i diameter. Spectrum skal nemlig brukes til å tilby oppskytning av de store satellittene som Olsen nevner ovenfor.

– Det er en stor rakett, så det kommer til å skape oppmerksomhet, over hele verden regner jeg med.

– Det er ikke blitt gjort før i Europa så vi har andre konkurrenter der også. Men det er noe vi ser frem til.

– Vil det øke risikonivået for driften ved Andøya Space og Andøya Spaceport?

– Det vil i alle fall øke interessen. Og så kan det være av interesse enten den er positiv eller negativ, men det er klart at vi blir veldig eksponert når vi skal sende opp satellitter i bane.

Tidligere i år sendte Andøya Space opp en amerikansk rakett fra Norge, noe CIA-veteran Peter Vincent Pry frarådet.

– Både vi og Russland har skutt opp raketter flere ganger etter invasjonen i Ukraina. Dialogen går gjennom Utenriksdepartementet til den russiske ambassaden. Det har vist seg å være tilfredsstillende frem til nå, sier Olsen.

En harmløs forskningsrakett

Men kan det som skjedde i 1995 skje igjen?

Det mener Ketil Olsen det er vanskelig å spekulere i.

– Det er gjort tiltak som gjør at vi skal sikre oss at informasjonen når frem.

– Også har vi skutt mer enn 1000 raketter siden vi startet i 1962, så det er klart at den dialogen vi har kommer til å fortsette. Alle skal være klar over at vi skyter opp.

– Hvordan vurderer du rutinene for varsling i dag sammenlignet med på midten av 90-tallet?

– Vi har opprettholdt våre rutiner og sørger for å informere. Frem til i dag har det vært godt nok, også etter invasjonen.

– Vi kommer til å fortsette og sende opp så lenge vi har en felles forståelse i Norge av at vi ønsker å drive forskning på dette nivået. Russland skyter også opp sine raketter og varsler på sine måter.