Hopp til innhold

Mener vi har mye å lære etter Osprey-havariet i Beiarn

Da en amerikansk Osprey havarerte i Gråtådalen var det mye usikkerhet rundt hvem som skulle gjøre hva. Ørjan Kristensen i Beiarn Røde Kors mener det kunne fått store konsekvenser.

Vrakrester i Beiarn

14 DØDSULYKKER: Det mye omtalte flyet V-22 Osprey har vært involvert i totalt 14 dødsulykker siden flyet ble tatt i bruk i 1989. Totalt har 50 mennesker mistet livet.

Foto: Petter Strøm / NRK

– Det var en del uklare beskjeder og meldinger frem og tilbake, sier Ørjan Kristensen.

Han er leder for Beiarn Røde Kors. 18. mars ble et amerikansk militærfly meldt savnet i kommunen.

Senere på kvelden ble vraket av flyet observert i fjellsida i Gråtådalen, ikke langt fra huset til Kristensen.

Røde Kors bisto politiet i leiteaksjonen etter de fire som var om bord.

I en ny podkast forteller Kristensen om opplevelsen den kvelden:

Han forteller også om en del usikkerhet i forbindelse med aksjonen.

En mann i rød Røde Kors-jakke står i hagen foran et hvitt trehus.

FRISKT I MINNET: Ørjan Kristensen i Beiarn Røde Kors husker godt natta da de rykket ut for å finne Osprey-flyet som hadde havarert. Han forteller om kvelden og natta i en podkast fra NRK.

Foto: Petter Strøm / NRK

I og med at det var et amerikansk militærfly som hadde gått ned, fikk Røde Kors først beskjed om at de bare skulle frakte politiet så nært havaristedet som mulig.

Kristensen og hans folk skulle ikke bidra i leitearbeidet.

Senere fikk de beskjed om at de likevel skulle være med inn i havariområdet.

Les også 70 år gammel Nato-avtale trumfer norsk lov

Militært personell på plass i Beiarn torsdag.

– Hadde ting vært tydeligere, tror jeg det ville gått fortere. Heldigvis, hvis man kan si det, tyder det meste på at alle de fire døde ganske momentant. Det ville vært fælt dersom det var liv som måtte vente i fjellsida fordi det tok ekstra tid å organisere ting, sier Kristensen.

Ikke mange dager etter ulykken ble det klart at amerikanske myndigheter skulle undersøke hendelsen.

Kristensen håper vi kan lære litt fra havariet i Gråtådalen, for å unngå unødvendige forsinkelser dersom en lignende situasjon oppstår i fremtiden.

Blant annet mener han at ansvar og roller bør være avklart på forhånd.

Røde Kors i Beiarn i natt

Røde Kors og politiet på vei opp i Gråtådalen.

Koordineringsenteret for leteaksjonen i Beiarn i forbindelse med Osprey-ulykken.

Koordineringsenheten lå på Trones skole. Her venter de på svar fra patruljen som er sendt opp i fjellsiden.

Beiarn Røde kors

Været på ulykkeskvelden ble dårligere og dårligere. Da leiteaksjonen pågikk var det skredfare, regn og masse vind.

Havarikommisjonen stiller krav

Han får støtte fra Kåre Halvorsen i Statens havarikommisjon.

– Det ligger i de læringspunktene vi tidlig tok opp med Forsvaret, sier han.

– Vi har startet et arbeid som blant annet skal tydeliggjøre ordrene og hvilke roller som bør klargjøres allerede før en øvelse, sier han.

Da de ble kjent at amerikanerne skulle overta undersøkelsene, understreket havarikommisjonen blant annet at Norge skulle ha en representant med i arbeidet.

Kåre Halvorsen i Havarikommisjonen i Beiarn torsdag.

PÅ STEDET: Kåre Halvorsen har selv vært i havariområdet i Beiarn.

Foto: Bente H Johansen / NRK

Blant annet for å sikre at all relevant informasjon blir delt med både myndighetene og samfunnet i Norge. I tillegg skal en slik person kunne bistå med nødvendig hjelp.

Yngve Odlo er sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Han var ansvarlig for Cold Response, øvelsen flyet som havarerte var en del av.

Les også Flere dødsulykker har preget Cold Response

Her leter svensk politi etter levninger i Kebnekaise

FOH er fornøyd med samarbeidet

Odlo forteller at de fleste nasjoner har forskjellige måter å håndtere slike ulykker på.

Likevel er han godt fornøyd med samarbeidet og organiseringen av arbeidet i etterkant av havariet.

– At det er litt friksjon må vi være forberedt på, sier Odlo.

– Stort sett gikk arbeidet sømløst. Vi måtte bruke litt tid på å bli enige om hvordan vi skulle gjøre ting. Amerikanerne har en måte å gjøre det på, og vi har en annen, men til slutt blir resultatet som regel det samme.

Når det gjelder evaluering av hendelsen, vil ikke FOH si så mye for øyeblikket.

Vi må vente på en evalueringsrapport til den offisielle rapporten fra USA er ferdig, skriver Ole Christian Emaus i FOH i e-post til NRK.

De vil bare evaluere egen håndtering av saken internt.

En mann i militæruniform sitter fremoverlent i en grønn lenestol på et kontor.

STOLER Å AMERIKANERNE: Yngve Odlo i FOH er trygg på at amerikanerne kommer til å finne årsaken til ulykken, og at de kommer til å dele funnene sine med Norge.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK