I flere hundre år foregikk en spektakulær og kanskje litt morbid form for ørnejakt på øya Værøy i Lofoten.
Høyt opp i fjellene bygde ørnejegerne små steinhus i bakken. Tidlig om morgenen mens det fortsatt var mørkt la de ut åte utenfor åpningen og dynket snøen rundt med saueblod for å lokke til seg den store rovfuglen og fange dem med bare hendene. .
Den spesielle jakten krevde både mot og kløkt.
Når ørna satte nebbet i åtet, dro jegeren åtet nærmere mot seg. Til slutt var ørna så nær åpningen i ørnehuset at jegeren kunne stikke handa ut, ta tak i ørna og dra den inn i huset.
Der ble ørna avlivet ved å knekke nakken på den.
Ørnefangsten på Værøy pågikk i flere hundre år. Her fantes ørna med bare hendene før den dras inn i ørnehuset.
Foto: Sven Hörnell / Arkiv i Nordland– Det ble sagt at man måtte vri hodet rundt fire ganger for å ta livet av ørna.
Det forteller Espen Kjelling, som er fotoarkivar i Arkiv i Nordland.
Unik fotosamling
Det er ikke bare ørnefangsten på Værøy som er unik. Det finnes også en helt unik fotosamling og filmopptak som dokumenterer hvordan fangsten foregikk.
På begynnelsen av 1950-tallet reiste den svenske fotografen Sven Hörnell til Lofoten. Her fotograferte han ørnefangst for hånd på Værøy.
Foto: Sven Hörnell, Arkiv i NordlandEn svensk fotograf reiste nemlig på 1950-tallet til Værøy og Røst ytterst i Lofoten for å dokumentere hvordan lokalbefolkningen sanket egg i fuglefjellene.
Her fikk han høre at folk på naboøya jaktet ørn med bare hendene. Da var det bare å finne seg en båt som kunne ta han over til Værøy.
– Bildene gir et innblikk i en relativt ukjent men spektakulær del av vår nære historie, sier fotoarkivar Espen Kjelling
Foto: Malin Nygård Solberg / NRKKjelling forteller at Hörnell ble værende på Værøy og Røst i seks måneder. Da han reiste hjem til Sverige hadde han med seg en fotoskatt.
Materialet herfra består av om lag av 400 negativer og to 16 mm-filmer.
– Det er en unik og viktig dokumentasjon av en kulturpraksis som kanskje ikke er så kjent, men som skjedde i Nordland nært opp mot vår tid. Det er en viktig og spektakulær del av vår historie, sier han.
Det var mens Sven Hörnell dokumenterte eggsanking i fuglefjellene på Røst at han fikk tips om ørnefangsten på naboøya Værøy. Der møtte han Alfred Sjursen, en av de siste som drev på med den spesielle ørnefangsten.
Foto: Sven Hörnell / Arkiv i NordlandInnlemmet i Norges dokumentarkiv
I dag blir deler av Hörnells fotoarkiv blir innlemmet i Norges dokumentarv, som er den norske delen av Unescos Memory of the World-register.
UNESCO-programmet skal bidra til å synliggjøre og redde kulturarven. Fra før er for eksempel runeskrift fra år 1000 og Norges eldste brev i registeret.
Komiteen skriver at eggsanking og ørnefangst var viktig for befolkningens kost, som matauke og for å beskytte buskap. Det var fysisk krevende, og ikke ufarlig. De stupbratte fjellene var utfordrende på mange plan, og særlig ørnefangsten hadde elementer av å være «manndomsprøver».
Da Hörnell var på Røst var fuglekoloniene store og praksisen fortsatt en kilde til matauk.
Foto: Sven Hörnell / Arkiv i NordlandMøtte døden i fuglefjellet
Som mange steder langs kysten har Røst en århundrelang tradisjon for å sanke egg i fuglefjellene.
Sankingen foregikk ved at en person i laget ble heist ned fjellsiden mens to-tre andre holdt i tauet. Deretter fylte sankeren en vest med egg, dro i tauet når de var klar til å heises opp. Bildene viser hvordan de hang i tauene og rappellerte ned fjellsidene.
– Vi får se hvilke klær og utstyr som ble brukt, hvor i fjellene det ble plukket, hvor mange de var når de arbeidet sammen, og risikoen som ble tatt.
Bildene viser hvilke klær og utstyr som ble brukt, hvor i fjellene det ble plukket, hvor mange de var når de arbeidet sammen, og risikoen som ble tatt.
Foto: Sven Hörnell / Arkiv i NordlandDet finnes bilder hvor eggsankerne går usikret på fjellhyllene uten tau. Noen falt også ned og døde, forteller Kjelling.
Ble også fanget levende
Ørnefangsten på Værøy pågikk i flere hundre år. Fangsten var svaret på et lokalt problem da rovfuglene kunne utgjøre en fare for lammene.
Fra 1845 ble det skuddpremie på rovdyr i Norge. Man fikk to kroner per ørn man leverte inn til lensmannen. Resultatet ble at bestandene ble kraftig redusert.
Etter hvert ble det også betalt ut penger for å fange ørn levende slik at de kunne ringmerkes og slippes ut igjen.
Det ble også betalt ut penger for å fange ørn levende slik at de kunne ringmerkes og slippes ut igjen. Her får en skoleklasse på Værøy studere Europas største rovfugl.
Foto: Sven Hörnell / Arkiv i NordlandFørst i 1968 ble havørn og kongeørn vernet i Norge.
Sjøfuglbestanden på Værøy og Røst, som før talte flere millioner, er i dag redusert til en femtedel.
Stolte
Ida Merethe Jensen er fagleder for formidling ved Arkiv i Nordland.
Hun er i Oslo i dag for å ta imot diplomet som markerer at fotoarkivet er innlemmet i Norges dokumentarv.
Årets tema var hverdagsliv og Arkiv i Nordland nominerte deler av fotoarkivet til Sven Hörnell, som di selv besitter.
– Vi meget stolt av innlemmelsen av denne fantastiske samlingen, sier hun.
Fortsatt finnes det folk på øyene som husker at slik fangst og sanking fant sted.
Nå skal Arkiv i Nordland starte arbeidet med å samle inn den delen av historien.
Den unike fotosamlingen vises fram på Stormen bibliotek i Bodø fram mot jul.