OL-treneren som ble igjen i Kina: – Håper vi knuser Norge langt ned i støvlene

I 2017 ble Kristian Bjune Sveen (29) fra Bodø den første nordmannen som ble ansatt av kineserne i forbindelse med den ambisiøse langrennssatsingen mot OL på hjemmebane.

Det skjedde etter at Sveen søkte på stillingen etter at Norges Skiforbund hadde en utlysning.

Der sto det:

«Kina har bedt Norges Skiforbund om hjelp med å skaffe trenere i langrenn, hopp, kombinert og skiskyting».

Akkurat hvordan samarbeidet mellom Norge og Kina kom i gang har Brennpunkt sett nærmere på.

Godt over 60 trenere, ledere, servicefolk og idrettsmedisinere havnet på lønningslista til kineserne som et resultat av en politisk hestehandel.

Men før OL i Beijing starter har nesten alle sluttet.

Én av de få som har blitt igjen, er Kristian Bjune Sveen fra Bodø.

Det var i 2017 han tok fatt på sitt livs oppdrag i Kina. Stillingsannonsen gjennom Skiforbundet virket interessant. Kristian Bjune Sveen fra Bodø søkte og fikk napp.

– Kina fikk OL. De har en enkel tankegang: De går til de landene som er best for å lære. I langrenn er det Norge, sier Sveen til NRK.

På tidspunktet var han 25 år. Sveen hadde tidligere, fra 2011 til 2013, bodd i Sveits. Der var han juniorlandslagstrener for Lichtenschtein.

Etter det flyttet han hjem Norge og var trener for Kjelsås samtidig som han studerte ved Idrettshøgskolen.

Ung og med mye erfaring, ja. Det var likevel en stor overgang å reise til Kina.

– Jeg ble ansatt for Kinas største provins Xinjiang. En provins som er fem ganger større enn Norge. Det er en skala man nesten ikke kan forestille seg!

La en solid plan

Han hadde noen telefonsamtaler med Kina før avreise.

– Jeg trodde jeg skulle på intervju, men hadde sagt i en bisetning at hvis vi skal finne noen gode så må vi i hvert fall teste 100 personer.

Vel fremme i Kina var 100 personer linet opp. Det var i april 2017. Måneden etter var kontrakten signert, og arbeidet offisielt i gang.

Totalt testet han 180 utøvere. De håpefulle ble funnet blant annet gjennom skoler.

– På en skole ble hele skolen linet opp. 10 navn ble ropt opp med beskjed om å møte opp på seleksjonstest dagen etter.

Det var altså en litt annen måte å gjøre det på, enn her i Norge. Men Sveen la tidlig en plan om hvordan han skulle gjøre det.

– Jeg brukte 100–200 timer med planlegging før jeg kom til Kina. Jeg hadde bygd meg opp et system. Jeg hadde en konkret plan for hvordan jeg skulle prioritere og hvilke egenskaper jeg skulle se etter da jeg skulle velge ut folk. Det samme for prioritering og progresjon i treningen.

Stor utfordring

Fem år før OL i Beijing var det nesten ikke kinesere å se høyt oppe på de internasjonale resultatlistene.

Etter hvert fant Sveen sine utvalgte. En gjeng altså nesten helt blottet for langrennserfaring – egentlig idrettserfaring overhodet.

– Jeg har en jente på laget som visste hva langrenn var. Hun hadde gått litt i barndommen. Ingen av de andre visste at langrenn eksisterte som idrett.

– Vi har det klingende slagordet fra «zero til hero». Vi begynte bokstavelig talt på null.

Men i dette lå det også store muligheter.

– Det er en vanvittig spennende jobb. Det er en treners drøm å få designe et opplegg som man vil.

Laget han plukket ut fikk etter et år landslagsstatus. Siden har Sveen bokstavelig talt jobbet døgnet rundt hver dag for å forberede sine utøvere til mesterskapet på hjemmebane.

Har jobbet døgnet rundt

To av jentene på laget skal gå i OL. Det er Dinigeer Yilamujiang og Bayani Jialin. Begge har vært topp 20 i verdenscupen.

– Det å gå fra å være en utrent person til å kunne slå halve det norske landslaget og bli topp 30 i en idrett man ikke visste eksisterte ... det er objektivt sett helt vanvittig!

Sveen sier han har utviklet et sterkt forhold til utøverne.

– Man har påvirket livene deres. Når de går fort på ski så betaler det sykehusdekningen til bestemoren. Slik sikres familiens inntekt. En er involvert på så mange plan i livet. Det føles unikt og svært givende.

Men den enorme innsatsen han har gitt de siste årene, har også kostet krefter.

– Jeg jobber hele døgnet, hver dag, og har ikke nesten ikke noe privatliv. Det blir altfor lite tid hjemme med samboeren min i Oslo, så en slik arbeidsbelastning er nok ikke bærekraftig i lengden.

Nå kan Sten-Oddvar endelig reise til Syden: – Det er en del av det som gjør at man er i arbeid

Håper på det beste

Han tror han aldri kommer til å oppleve å trene noen der han har så stor påvirkningskraft.

– Og i tillegg har med så talentfulle utøvere å gjøre. Dette er utøvere jeg tror kan bli best i verden. Det er faglig veldig interessant.

– Det er nesten så jeg ikke er sikker på om jeg vil være trener igjen etter dette.

Nå krysser han fingrene for det beste under OL i Beijing. Med et lite smil, sier han:

– Jeg håper vi knuser Norge langt ned i støvlene. Jeg har ingen nasjonalfølelse akkurat når det gjelder dette.

NRK har spurt Sveen om han har lest saken til Brennpunkt, noe han har. Han vil ikke snakke om politikk, men gir denne uttalelsen til slutt:

– Laget er på plass i OL-anlegget og er beæret av representere vertsnasjonen. Jeg er spesielt stolt av å ha to av mine løpere, Dinigeer og Bayani, kvalifisert og klare for konkurrere med de beste i verden. Hele laget er meget godt forberedt og gleder oss til startskuddet går.

SE HELE BRENNPUNKT-DOKUMENTAREN I NRK TV: