Norge skal gi navn til et solsystem

Hopp til innhold

Kjenner du til eksoplaneten HD 68988 b?

Det er i alle fall navnet til eksoplaneten som et samlet Norge snart skal gi nytt navn til.

Som en del av International Astronomical Union's 100-års jubileet organiserer de nå en kampanje, hvor alle land i verden skal få gi navn på hvert sitt solsystem.

Så langt har nær 100 land meldt seg på.

Hensikten med kampanjen er å skape bevissthet om vår plass i universet, og å reflektere over hvordan jorden potensielt ville blitt oppfattet av en sivilisasjon på en annen planet, skriver Andøya Space Center.

– Dette er veldig spennende. Dette har aldri før blitt gjort i Norge, sier kommunikasjonsrådgiver Ørjan Vøllestad ved NAROM.

NAROM står for Nasjonalt senter for romrelatert opplæring. De er en del av Andøya Space Center, og med i den nasjonale komiteen.

I solsystemet som Norge har fått tildelt er det oppdaget en stjerne og en planet så langt, forteller Vøllestad. Det kan det fort dukke opp mer.

– Det er i første omgang stjernen og planeten som vi ber om hjelp til å navngi.

Her lekker jordas atmosfære ut i rommet – NASA og forskere vil forsøke å finne ut hvorfor

Den første helnorske raketten skutt opp mot verdensrommet

NASA fanget fargesprakende fenomen utenfor kysten vår

Men hva er en eksoplanet?

Eksoplaneter, eller ekstrasolare planeter er planeter som går i bane rundt andre stjerner. De tilhører derfor andre solsystemer enn vårt.

Norge skal navngi objekter i solsystemet som befinner seg i stjernebildet Store Bjørn, som ligger i vår galakse.

I dette solsystemet befinner det seg én planet, og én stjerne. I alle fall er det som er oppdaget så langt. Per nå heter planeten HD 68988 b, og stjernen som planeten går i bane rundt heter HD 68988.

Begge disse trenger altså et nytt navn.

Planeten er 1,97 ganger større enn Jupiter. Og funnet av planeten ble kunngjort i 2001.

Planeten er langt unna jordkloden, og det ville ha tatt 222 millioner år å reise til planeten med jetfly, og med lysets hastighet 200 år.

Men med hjelp av teleskop kan vi se stjernen fra Norge, og derfor har IAU valgt nettopp denne planeten til vårt land.

– Det er ganske vilt å tenke på hvor enormt universet er. Det er litt det vi ønsker å få formidlet til barn og unge i dette prosjektet, sier Vøllestad.

Store avstander

Solsystemet som Norge er tildelt, er ikke noe vi umiddelbart har mulighet til å besøke.
Det ligger faktisk såpass langt unna jorda at det er egentlig er ganske vanskelig å fatte. Planeten der er nok også temmelig varm.
Dette er en planet som ligger nærmere sin sol, altså stjerna, enn vi gjør. Derfor er det nok også mye varmere.
Når det gjelder avstanden, kan man lett bli litt småsvimmel.
Tenk for eksempel på sollyset som bruker åtte minutter på å nå jorda.
Til sammenligning ville sollyset brukt 200 år på å nå vårt «nye» solsystem.
Når vi også vet at vår galakse er 150.000 lysår i diameter (og at det også finnes veldig uendelig mange galakser!), er det rimelig store størrelser det er snakk om.
Solsystemet vi nå skal få navngi, er en del av stjernehimmelen vi kan titte opp på. Nærmere bestemt stjernebildet Store Bjørn.

Stetinden, eller trolltunga?

Fram til 30. september kan barn og unge i hele landet foreslå navn til både stjernen og eksoplaneten.

Poenget er at den kommende generasjonen skal få være velger av navnet på Norges første eksoplanet, ifølge Andøya Space Center.

Det er satt sammen en komite fra UiO, NTNU, NAS og Andøya Space Center som sammen skal velge ut ti aktuelle navn.

Komiteen har bestemt at navnetemaet for konkurransen er «norsk natur».

– I den store sammenhengen er de bagatellene og småkranglene som plager oss i hverdagen, veldig små. Da er det viktigere å ta vare på den jorda vi har fått i dette enorme universet, sier Ørjan Vøllestad i NAROM.

Du kan lese mer om konkurranse-reglene her.

Mellom 7. oktober og 7. november kan alle i Norge, uansett alder, være med å stemme på navneforslagene.