NASA fanget fargesprakende fenomen utenfor kysten vår

Samtidig som millioner av laks ble kvalt i den verste dyretragedien på tiår, farget ufarlig planteplankton havet så mye at det ble synlig fra verdensrommet.

Harmless phytoplankton put on a stunning display, while another less-visible species wreaked havoc o

HAVETS GRESS: Enorme mengder alger skaper fargesprell utenfor kysten av Nordland og Trøndleag.

Foto: NASA

Bildet du ser øverst her er et av sommerens vakre eventyr i havet.

Det er alger, i enorme mengder. Tatt av NASAs Terra-satellitt. Arten som skaper disse flotte fargene utenfor kysten vår heter Emiliania huxleyi.

Dette er planteplankton som er selve fundamentet for næringskjeden i havet, og som fungerer på samme måte som gress på landjorda.

– Det er tydelig en kjempeoppblomstring i år, sier forskningssjef Kjell Gundersen ved Havforskningsinstituttet.

De får stadig meldinger fra folk langs kysten som stusser over at havet blir så melkegrønt. Han sier oppblomstring av akkurat disse algene er ufarlig.

Til motsetning til en beslektet art som tok livet av millioner av laks i Nordland og Troms for kort tid siden.

– De har kalkskjell som reflekterer lys, og når det blir så enorme menger blir de synlige fra verdensrommet. Slike oppblomstringer er ikke uvanlig, og finner sted hvert år når forholdene blir de rette.

Professor: – Godt nytt for klimaet

Dag Olav Hessen er professor ved Universitetet i Oslo. Han sier vi har all grunn til å glede oss over slike satelittbilder.

– En kan absolutt si at et slikt syn er godt nytt for klimaet. Det er også godt nytt for næringskjedene i havet.

Dag Olav Hessen, UiO

ALGEFORSKER: Dag Olav Hessen ved Universitetet i Oslo mener vi har all grunn til å glede oss over slike algeoppblomstringer.

Foto: Universitetet i Oslo (UiO)

Over halvparten av våre co₂-utslipp tas opp av planter på land og i vann gjennom fotosyntese, sier han.

– De er ekstremt viktig for opptak av co₂, og bidrar altså til å holde co₂-nivået i alle fall litt lavere enn det ellers ville vært.

Algeklassen som heter «kalkflagellater» (se faktaboks) vil gjøre havet langt lysere når det skjer en oppblomstring, noe som gir en positiv effekt.

– Dette reflekterer sollyset og øker det vi kaller «albedoeffekten». Det har en avkjølende effekt på havene våre. Algene gjør virkelig en gedigen innsats både for klimaet og fisken.

Surere hav kan gi trøbbel

Men global oppvarming og klimaendringer gir grunn til bekymring.

Økte mengder co₂ i atmosfæren gjør at også havet tar opp mer av dette. Det øker fotosyntesen, men gjør også at havet blir surere.

– En kunne tenke seg at økt fotosyntese vil stimulere planteveksten i vann. Men det er sannsynlig at denne effekten blir mer enn oppveid av havforsuringa.

– Dette vil særlig ramme kalkflagellater. Fordi de har kalkplater, som eroderes av surt vann. Emiliania huxleyi er blant artene som kan være mest ømfintlig mot dette.

Algeoppblomstring utenfor Japan

OPPBLOMSTRING: Her har NASA tatt et bilde av samme type algeoppblomstring utenfor øya Hokkaido, som er en del av Japan.

Foto: NASA

Økt havtemperatur kan dessuten øke sjansen for et nytt algeangrep. Gjennom at vi får andre typer alger enn de vi egentlig ønsker.

– Noen algegrupper produserer giftstoffer som et forsvar mot virus eller som et angrep. Det kan bli problematisk for fisk som står fanget i merder.

Mer co₂ i atmosfæren

Per i dag har man ikke sett store konsekvenser av surere vann, sier Hessen.

Samtidig har havforskere pekt på havforsuring som den største trusselen mot korallrev.

– Rammes algene vil dette forplante seg videre oppover i økosystemet. Mengden co₂ i atmosfæren øker veldig raskt og dette er én av tingene man er veldig oppmerksom på.

Dermed kan det være at satellittbildene fra NASA ikke blir like fargesprakende i fremtiden.

Om vi ikke klarer å redusere utslippene våre tilstrekkelig.