Laksen havna på «rødlista» – kan oteren ha skylda?

Etter flere år med nedgang i bestanden har antall otere langs kysten av Norge økt.

Samtidig har laksebestanden gått ned.

Forskningsinstituttet Norce skal prøve å finne ut av hva oterens tilbakekomst betyr for laks, lokalbefolkning og forvaltning.

– Mange er nok nervøse for at laksen ikke skal tåle at oteren har kommet tilbake, sier Marius Kambstad, prosjektleder i Norce.

– De siste årene har vi sett flere avisoppslag og hørt snakk blant lokale fiskere om at det er for mye oter i elvene, og at laksen vil forsvinne helt.

Laksen på rødlista

Oteren er et relativt vanlig syn langs norske elver, innsjøer og kyst i dag, men slik har det ikke alltid vært.

På 80-tallet ble oteren totalfredet i et forsøk på å få opp bestanden.

Ifølge artsobservasjoner.no var det mange år det ble observert færre enn 100 otere i året, men mot slutten av 2000-tallet fikk bestanden en skikkelig oppsving.

Men på samme tid som oteren har kommet tilbake, har andre arter havnet på rødlista.

Den atlantiske laksen havnet på rødlista i 2021.

For mange oppfattes oteren som en ekstra trusselfaktor for laksen, men ifølge Norce er det flere faktorer som spiller inn.

Både lakselus, vannkraftregulering, fysiske inngrep i vassdrag, endringer i havet og overfiske kan ha bidratt til å putte laksen på lista.

Forskerne ved Norce ønsker nå å finne ut om oteren kan frikjennes – eller om den er en av grunnene til at det har blitt mindre laks.

Håper på en løsning

Prosjektet har bakgrunn i det som oppleves som en konflikt mellom fiskere og otere.

– Laksefiskere er misfornøyde med at oteren er tilbake å spiser en del laks i elvene, og stiller nå krav til norsk viltforvaltning. Det er vanskelig for viltforvaltningen i Norge å innfri uten mer kunnskap, sier Kambestad.

Først skal forskerne teste tamme otere ved akvariet i Bergen, før de tar med seg metodene ut i naturen.

Forskerne skal blant annet prøve å finne ut av når oteren spiser mest laks.

– Oter spiser laks, det vet vi. Men det kan hende at oteren spiser mest laks etter gyting, og da er det ikke så farlig, sier Kambestad.

De skal også teste ut ulike metoder for å skremme oteren vekk fra lakseelvene og fisketrapp.

Håpet er at forskningen kan bidra til å finne løsninger.

– Vi håper vi vil komme fram til konkrete tiltak som kan dempe konflikt, og at vi kan skremme oteren vekk fra konfliktsoner i stede for at man dreper dem.

Forskningen strekker seg over fire år, og skal være ferdig i løpet av 2027.