Denne selen kan bli rødlistet i Norge – forskerne klør seg i hodet over dramatisk nedgang

Bestanden av gråselen er mer enn halvert i løpet av noen få år. Forskerne vet ikke sikkert hva som har skjedd.

Havert ved Værøy

En kvitunge av selarten havert ligger på Mosken, en øy utenfor Værøy. Men bestanden av havert har dramatisk gått tilbake de siste årene.

Foto: Eivind Vollset Kristiansen

En liten selunge skuffer seg bortover på svabergene på Mosken, en ubebodd øy utenfor Værøy i Lofoten.

Eivind Vollset Kristiansen skulle en tur på toppen av fjellet på øya, men fikk øye på den vesle skapningen og måtte stanse båten.

– Planen var å bestige toppen, så vi kjørte rundt øya for å finne en potensiell rute. Så la vi merke til en masse seler.

Men tallet på de søte skapningene, selarten havert, også kjent som gråsel, har minket dramatisk i Norge de siste årene.

Fra 2011 til i dag har tallet gått fra 8740 til 3750. Altså en nedgang på nesten 5000, ifølge Havforskningsinstituttet.

Havert ved Værøy

Selungen må ligge på land, siden den ikke har fått voksenhuden sin enda.

Foto: Eivind Vollset Kristiansen / Eivind Vollset Kristiansen

Kan gå på rødlista

Fra slutten av 90-tallet til 2011 var bestanden av havert økende. Men av grunner som forskerne ikke klarer å forklare, har nå bestanden gått kraftig ned.

Arne Bjørge er forsker innenfor sel og hval ved Havforskningsinstituttet, og har noen teorier om hvorfor dette skjer.

Arne Bjørge

Arne Bjørge, Havforskningsinstituttet.

Foto: Havforskningsinstituttet

– Vi har sett at ungeproduksjonen har gått ned i både Nordland og Trøndelag, der den største bestanden er. Vi tror at bifangst i fiskegarn, spesielt breiflabbgarn, er en medvirkende årsak. Men jeg tror ikke det er hele forklaringen.

Akkurat nå er ikke selarten rødlistet. Det kan raskt endre seg.

– Dette skyldes at den markerte nedgangen i ungeproduksjonen ikke var dokumentert ved siste revisjon av rødlista. Den kommer nok til å endre status, dersom ikke ungeproduksjonen tar seg opp, sier Bjørge, som er i komiteen som evaluerer pattedyr.

Havert ved Værøy

Mora passer godt på ungen. Hunnen kan bli opptil 180 kilo, mens hannen kan bli 300 kilo.

Foto: Eivind Vollset Kristiansen / Eivind Vollset Kristiansen

Stor bestand i utlandet

Men at fotografen fant selen på en ubebodd øy er ikke rart. Når haverten føder, så gjør de det på de ytterste holmer og skjær, eksempelvis her og i Syltefjorden på Finnmarkskysten.

– De føder nå i oktober og november og har denne hvite pelsen i omtrent to uker før de får mørk voksenpels. Ungene bør helst ikke gå i vannet, siden den er ment for å isolere seg godt på land, og ikke vann, sier Bjørge.

Forsker Bjørge sier at bestanden av havert på verdensbasis fremdeles er ganske stor, på over en halv million dyr.

– I Norge har vi bare en liten bestand. Der antallet er størst, i Storbritannia og i Canada, ser vi at hannene danner en forsvarssone rundt en masse hunner, og har dem der i sitt eget harem. Det ser vi lite av i Norge.

Fotografen Kristiansen la først ut bildene på sin instagramprofil.

– Jeg gikk så nært at jeg følte det gikk fint for selen. Den begynte å hvese litt da vi kom for nær. Den var sikkert ikke så vant til mennesker, siden øya er ubebodd.

Havert ved Værøy

En annen selunge lå og slappet av på steinene på Mosken ved Værøy.

Foto: Eivind Vollset Kristiansen / Eivind Vollset Kristiansen