Ann Kristin Nyrud holder frem en sammenkrølla ball av filmruller. Hun er en av dem som jobber med å sikre våre skatter og kulturarver til fremtidige generasjoner.
– Dette er restene av en Caprino-film som vi får fått inn. Det ser nesten ut som en parykk akkurat nå, så vi må få den oppi ei eske her uten at det blir for mye krøll på den, sier hun.
- Les også:
Trenger mer plass
Lydopptak og trykte publikasjoner er bare noe av det som kommer inn til Nasjonalbiblioteket på Mo. Snart skal de ta inn enda mer, og til det trenger de enda mer plass.
– Hvis vi oversetter det til hyllemeter, er det snakk om 100.000 meter ekstra hyllemeter som skal inn i forbindelse med utvidelsen.
- Les også:
Tredobler kapasiteten
I 2021 er lagringskapasiteten til Nasjonalbiblioteket nesten tredoblet. I tillegg til å ta vare på den norske kulturarven, skal de nå også ta vare på store deler av riksarkivets materiale, samt gamle legejournaler fra hele landet.
Utbygginga kommer på nesten 800 millioner kroner, og vil da kunne ta imot enda mer når de får sprengt ut flere haller inne i fjellet. Avdelingsdirektør for bygg og tekniske tjenester, Bjørn Skevik, forklarer hvor stort det faktisk er her inne.
– Den gamle fjellhallen vi står i nå er 90 meter dyp, 16 meter brei og 17 meter høyt. Den neste hallen vi skal sprenge ut, vil være cirka like dyp, 17 meter brei, men 26 meter høy. Der vil vi få reoler som er 24 meter høye, forklarer han.
I 1989 foretok daværende kulturminister Eleonore Bjartveit den offisielle åpninga av nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Etter det har avdelinga vært gjennom en rivende utvikling, hvor målet er å digitalisere både gammel og ny historie.
Nasjonalbiblioteket er en av de viktigste kildene til kunnskap om Norge, nordmenn og norske forhold, her og i utlandet. Virksomheten omfatter oppbygging, bevaring og tilgjengeliggjøring av samlinger av svært forskjellig karakter innen alle medietyper.
