Skrev dagbøker om å være lesbisk på 1800-tallet

«Gud veed hvorfor jeg drømmer saa underlig om min hjertens Severine i denne tid. Hvorfor synes hun mig saa vennlig? Mond jeg skal troe det motsatte kan blive dets Betydning. Jeg iler nu til Sengen, for at dysse Tankerne i Roe.»

– Dette er, så vidt vi vet, de eldste nedtegnelsene fra en lesbisk kvinne hvor hun forteller om sine forelskelser og kjærlighetsforhold.

Det sier Bente Granrud ved Nasjonalbiblioteket.

Nå, 200 år etter, blir Petronelles seks dagbøker tatt opp i Norges dokumentarv.

Ble giftet bort

Bente Granrud er seksjonsleder for sjeldne bøker og privatarkiv. Hun forteller mer om hva Petronelle skrev om i dagbøkene sine.

– Hun skriver både om savn og glede. Hun var forelsket i flere som bodde på gårder i nærheten, forteller Granrud.

Og kjærligheten ble til tider gjengjeldt.

Men da venninnene ble giftet bort, en etter en, ble tårene i dagbøkene hyppigere. Petronelle skrev om mange og gripende forelskelser i navngitte unge kvinner, og om sorgen da de forsvant ut av livet hennes.

Selv ville hun jo ikke gifte seg, og hun avslo minst et ekteskapstilbud.

Unikt arkivmateriale

Den norske komiteen for verdens dokumentarv mener de seks dagbøkene som Petronelle Nielsen skrev i årene 1824 til 1830 er helt unike.

«Det synliggjør og setter kjærlighet mellom likekjønnede i et historisk perspektiv. Hennes personlige beskrivelser omfatter også hverdagsliv sett med en ung kvinnes øyne. Det er en sjeldenhet i denne tidsperioden»

Står det i deres begrunnelse.

– Vi er svært glade for at materialet nå løftes opp som en del av vår felles dokumentarv, sier direktør for fag og forskning ved Nasjonalbiblioteket, Hege Stensrud Høsøien.

En uvanlig kvinne

Petronelle Nielsen var fra gården Stolpestad i Ringsaker. Hun ble født i 1797 og døde i 1886, 89 år gammel.

Det var flere ting som gjorde henne til en spesiell kvinne i sin tid.

Blant papirene hun etterlot seg er det også flere reiseskildringer som er viktige kildebidrag til kunnskap om tidlig reisevirksomhet.

Akseptert av familien

Petronelle Nielsen valgte sin egen veg i livet.

Hun flyttet fra familiegården og kjøpte sitt eget hjem, for sine egne penger. Der flyttet hun sammen med Dorthea Wretmann i 1834.

De to levde sammen resten av Petronelles liv.

I dagbøkene skrev hun også om hvordan familien reagerte på dette.

– Hun skriver om velviljen og hjelpen, og aksepten rett og slett, som de møtte hos slekt og venner, og som hun er veldig takknemlig for, sier Bente Granrud.

At hun fikk aksept for å være sammen med en kvinne, skrev hun også om på sine eldre dager.

– Så det er helt tydelig at hun opplevde at hun fikk være den hun ønsket å være.

Historien til Petronelle har da også fått leve videre i familien.

De tok vare på dagbøkene og ga dem til Nasjonalbiblioteket, fordi de også mente dette var en viktig historie å ta vare på og vise fram, sier Bente Granrud.

Hentet fram fra støvet

Nasjonalbiblioteket fikk dagbøkene i 1977. Der ble de liggende til 2014 da lokalhistoriker og tidligere lektor ved Hamar Katedralskole, Marie Kløvstad Øye, tilfeldig oppdaget dem.

Hun skulle skrive om Petronelles far.

– Jeg tenkte at dette er sjeldent stoff. Det var det første som slo meg.

Kløvstad Øye snakket om Petronelle og dagbøkene i NRK-programmet Ekko i 2019.

– Hun er alltid inkludert i sosiale sammenhenger. Det forteller hun mye om. Men hun har en emosjonell opplevelse av å være utenfor. Og det tror jeg mange kan kjenne seg igjen i.

Nå kan alle lese Petronelles dagbøker på nettsidene til Nasjonalbiblioteket, der de har blitt digitalisert.

Bente Granrud sier man kan lære mye om sin samtid ved å lese dagbøkene.

– Mye om forholdene mellom mennesker. Og mulighetene som kunne være der hvis du var så sterk som Petronelle nok var, og valgte å stå i de stormene hun måtte stå i for å klare å bli myndiggjort. For å klare å leve sammen med de hun ønsket.

Norsk dokumentarv er dokumenter som man ser på som viktige nasjonalt, en del av Unescos arbeid med å ta vare på kulturarven.