Skal digitalisere 50 kilometer med kulturarv

I fjellet i Rana er det 50 kilometer med hyller som inneholder det meste av den norske kulturarven. Nå skal alt dette digitaliseres.

På onsdag kommer kulturminister Anniken Huitfeldt til Rana. Da åpner hun det nye digitaliseringsbygget til nasjonalbiblioteket.

Da får biblioteket etterlengtet plass, til det som antageligvis er norgeshistoriens største digitaliseringsprosjekt.

– Det må finnes kapasitet

For tiden jobber mange av de 410 ansatte med å digitalisere bøker, aviser, analog radio, fjernsyn og musikk.

– Siden vi digitaliserer dette selv må det finnes kapasitet. For å gjøre det enklere å få til gode rutiner har vi fått investert i dette bygget. For å si det enkelt er det en utvidelse av kapasiteten til nasjonalbibliotek i Mo i Rana, sier nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein.

Allerede har nasjonalbiblioteket digitalisert 6,4 millioner avissider, 230.000 boktitler med mer enn 35 millioner sider, noe som er over halvparten av de bøkene som finnes i Norge.

Oversikt over Nasjonalbibliotekets samling:

Nasjonalbiblioteket i Rana

Digitalt

Sum enheter

Digitalt

Digital tilvekst

Enhet

Aviser

5 100 000

325 559

73 550

Hefter

Bilder

1 958 392

559 202

41 398

Antall

Bøker

2 288 027

227 250

58 197

Bind

Håndskrifter og
notemanuskripter

>16 000 000

217 876

113 003

Sider

Film

332 012

7 066

2 365

Ruller og videokass.

Kart

57 209

           -

                    -

Antall

Musikk/lydopptak

180 205

15 423

4 238

bånd/plater/o.l.

Notetrykk

76 298

           -

                    -

Antall

Plakater

109 672

4 047

1939

Antall

Postkort

255 512

           -

                    -

Antall

Radio

1 402 774

721 357

111 357

Timer

Småtrykk

2 447 886

           -

                    -

Antall

Tidsskrifter

4 172 756

810

410

Hefter

Fjernsyn

476 413

296 496

90 936

Timer

Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein leder Hamsunåret 2009

Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein.

Foto: Poppe, Erik / SCANPIX

– Tar vare på kulturarven

Det ble totalt digitalisert cirka 352 000 objekter i Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprogram i 2011.

Moe Skarstein sier at jobben som nå blir gjort er svært viktig.

– Dette er viktig for at vi skal kunne ta vare på kulturarven for ettertiden. Etter hvert som mer og mer blir digitalt er det viktig at det som ikke har vært digitalt også blir digitalt så det ikke blir glemt, sier hun.

Håper å være ferdig om 30 år

I fjellet i Mo i Rana har Nasjonalbiblioteket et sikringslager med 50 kilometer hyller til alt av materiale. Slår man det sammen med de 50 kilometerne som finnes i Oslo, forstår man at det er mye som skal digitaliseres.

Og det vil ta tid.

– Vi tør ikke si nøyaktig hvor mange år dette tar. Men vi regner med at det vil ta mellom 25 og 30 år, sier Skarstein Moe.

Vil gjøre materiale tilgjengelig

Bakgrunnen for den voldsomme jobben som er satt i gang, er ikke bare til glede for generasjonene som kommer. Også i dag kan folk ha stor glede av Nasjonalbiblioteket.

– Mye av det vi har digitalisert gir vi publikum tilgang til. Vi har blant annet den «digitale bokhylla» hvor 50.000 bøker kan leses i full tekst på nettet, opplyser nasjonalbibliotekaren.

– Jeg tror mange ikke er klar over at vi er så moderne. Jeg tror også mange tror vi bare tar vare på ting, og ikke at vi er en kilde hvor folk kan få tak i kunnskap og kulturskatter.

Enorm kapasitet

I 2011 ble kapasiteten i Nasjonalbibliotekets digitale sikringsmagasin økt fra cirka 2,3 Petabytes til cirka 2,9 Petabytes. Av sikkerhetsmessige grunner lagres innholdet i tre kopier slik at den totale lagringskapasiteten nå utgjør nesten 9 Petabytes (9 000 Terabytes).