Nybakte mødre oversvømmes av ammeråd – her avlives mytene

Norge har den siste tiden opplevd en stor økning i fødsler, sammenlignet med fjoråret.

Totalt har vi født 1157 flere barn første halvdel av året enn samme periode i 2020.

Mengden informasjon som ligger tilgjengelig til nye mødre er enorm, men alt bør ikke tas som god fisk.

Lena Lovise Halvorsen er fra Harstad, og har to barn. Da hun fikk unge nummer én, var folk raskt ute med å komme med råd om hvordan hun skulle amme.

– Til å begynne med tok jeg inn alt. Det ble bare tull. Jeg gikk heller over til å kun forholde meg til informasjon jeg fikk på helsestasjonen, og ammingen gikk som en drøm.

Gammel kunnskap

Fra eldre medlemmer av familien fikk hun blant annet vite at barn ikke skulle ha mat før de begynte å gråte, noe som ikke er riktig.

– Det var mye forskjellig, men mesteparten var bare myter. Eksempelvis restriksjoner på dietten. Jeg spiser kål, løk, og alt mulig, og mine unger har aldri reagert på det.

Camilla Løften Amundsen er styreleder i Ammehjelpen, og bor og jobber i Bodø.

Hun sier at mengden informasjon noen ganger kan bli litt mye. På Ammehjelpen jobber de for å gi mødre riktig informasjon, basert på forskning.

– Amming er jo naturlig, men for noen kan det være litt utfordrende. Når man er nybakt mamma eller pappa, med mange involvert i situasjonen, så er det lett å bli utsatt for myter som lever i beste velgående.

Ammehjelpen har 80.000 besøk på nettsiden sin hver måned, og en facebookgruppe med 35.000 medlemmer.

Hun og de andre i Ammehjelpen har kommet opp med en liste som avliver noen av de mest populære mytene rundt amming.

«Ikke spis det! Babyen får vondt i magen!» 😣

Listen over matvarer som noen mener nybakte mødre ikke må spise, er lang. Den er også i de fleste tilfeller ikke riktig.

– Det kan være alt fra kål og løk, til tacokrydder og sjokolade. Ingen ønsker å påføre ungen sin smerte og ubehag, men en liste over restriksjoner i matveien kan være slitsomt for mor. Man må kunne få lov til å kose seg med fredagstacoen uten at det er negativt for barnet.

Forskning har ikke klart å finne en sammenheng mellom disse matvanene og vondt i magen hos babyen.

Likevel sier Amundsen at hvis man selv merker en bedring av å fjerne en matvare fra kostholdet, så er det ikke noe galt i det.

Hvis du merker bedring av å fjerne denne matvaren fra kosten din, så sier det ingenting om hva andres barn kan reagere på.

– Så er det ting som går mer på det medisinske, eksempelvis utvikler noen barn allergi mot kumelkprotein gjennom morsmelka. Da vil man få hjelp og utredning fra helsestasjon.

Kullsyre lager «prosecco-melk» 🍾

– Vi kan ikke lage prosecco-melk, det blir vanskelig. Men dette er en topp 3-myte som de fleste mødre har fått høre et sted, inkludert meg, sier Amundsen.

Ammehjelperen forteller at hun syns det hørtes helt logisk ut da hun som førstegangsmor droppet brusen for at kullsyren ikke skulle havne i melken.

Men dette gir altså liten mening, hvis man tenker seg om.

– Til slutt seiret heldigvis logikken. Det er derimot viktig å huske på at noen barn kan reagere på søtningsstoff og koffein i brus, eksempelvis fra Pepsi Max. Men Farrisen er altså helt ufarlig.

Brystknoppene må «herdes»! 🤱

Det er en gammel myte at det er viktig å herde brystvortene før fødsel. Å gjøre dette, kan føre til mer trøbbel enn fordeler, sier Amundsen.

– Mødre kan få beskjed om å herde brystknoppene med et grovt håndkle, eller vri og kna på dem før babyen kommer. Å gjøre dette kan i mange tilfeller gjøre deg sår før du i det hele tatt har begynt å amme.

Hvis babyen har et godt sugetak, så vil brystknoppen uansett ligge bak mot den myke delen av ganen. Derfor har dette lite å si.

– Noen får høre at de bare må holde ut, at amming gjør vondt først, og at de må holde ut fram til brystknoppene «herdes». Amming kan være ømt i starten, men det skal ikke gjøre vondt under hele ammestunden. Ta kontakt med ammekyndig helsepersonell.

«Har du sopp? Prøv Farris!» 💧

Nei, dette er ikke en skjult reklame for Farris. Kullsyrevannet har nemlig fått en ganske sentral rolle som en engel og en djevel i ammeverdenen.

– Her har jeg hørt mange varianter. Farris, sitron, eddik eller tyttebærsaft har ingen virkning mot sopp, eller «trøske», som det heter når barnet får sopp i munnen. Dette er et typisk kjerringråd som ikke har noen effekt.

Mange får likevel høre at de skal smøre farris i barnets munn, eller bade brystknoppene i det ved mistanke om sopp.

Ville du fått samme behandlingsråd fra lege ved fotsopp eller underlivssopp? Tvilsomt.

Ved mistanke om soppinfeksjon hos deg eller barnet, kontakt lege.

«Små pupper ammer dårlig» 🍒

– En del mødre får beskjed om at de har for små pupper til å kunne amme, og at de må forberede seg på at det ikke går. Det stemmer ikke, sier Amundsen.

Kvinner er alle født forskjellig. Noen har store pupper, andre har små. Men små pupper trenger ikke bety at man ikke klarer å produsere nok melk. Snarere tvert imot.

– En mor som hadde ganske små pupper hadde tvillinger, og hun klarte fint å gi dem nok mat. Hun kunne nok klart å mate et firling-par.

Det kan hende at du som mor får litt «dårligere lagringsplass», og at du dermed må amme litt oftere. Men små pupper er ikke et likhetstegn for at du ikke får ammet.

«Du har for lite næring i melken» 🌮

Hvis melken er tynn eller en annen farge enn ellers, om barnet ikke vokser like mye som før, eller spiser oftere og er urolig, så er det noen som tror dette skyldes lite næring i melken.

Det stemmer sannsynligvis ikke.

– Friske, fullammende barn vokser i rykk og napp, og de følger sin egen kurve. Noen barn går ikke opp i vekt som man ønsker, eller tror er normalt. Da er det lett å tenke at man ikke har nok næring i melken, men det stemmer nok ikke.

Er du alvorlig underernært, så kan dette gå utover melken. Men det er veldig sjelden at melken er problemet.

OBS! Hvis barnet ikke øker i vekt slik det skal, så skal ammekyndig helsepersonell vurdere ammingen, hjelpe deg til å øke melkeproduksjonen hvis du ønsker det, og/eller sikre optimal overføring av melk. Det er viktig at mødrene søker hjelp og veiledning hvis barnet ikke går opp tilfredsstillende i vekt.

Ødelegger amming puppene? 🙅

Det er mange som hører at hvis du ammer, så får du hengepupper. I hvert fall om du ammer lenge.

– Det er det ikke ammingen som bestemmer. Dette handler om hvor gammel du er, BMIen din, hvor mange ganger du har vært gravid, og om du røyker, kan det ha mye å si. Svangerskapet har mest å si om hvordan brystene dine utvikler seg.

På ammehjelpen står det klokt:

🍋 «Hengepupper» blir ofte omtalt og forstått som noe negativt. Men hvorfor det, egentlig? Alle pupper er like gode, uansett om de peker opp eller ned, hit eller dit 🧡

Det støttes.

Fryseren gir deg brystbetennelse ❄️

– Jeg har hørt om mødre som går med votter i frysen når de skal hente noe.

Men du får ikke automatisk brystbetennelse av å fryse.

Brystbetennelse skyldes enten tette melkeganger der melk har presset seg ut i vevet, eller bakterier som for eksempel kommer inn i brystet via sår i brystknoppene.

Så kulde, frysing eller trekk på puppene er ikke beviste risikofaktorer, ifølge forskning.

– Men noen ammende opplever at de får tette melkeganger om de fryser. Immunforsvaret vårt kan også svekkes hvis vi er stresset eller kalde over lengre tid, som kan gjøre oss mer mottakelig for sykdom.

Amming gjør barn kresne 😠

Når barnet blir større, kan det etter hvert gå over til fast føde.

Så lenge barnet vokser og trives, og så lenge du trives med fullamming, er det trygt og bra å gi barnet kun morsmelk de første seks månedene

Noen sier at barn som ikke får fast føde tidligere, blir kresne. Dette stemmer ikke.

– Morsmelk skifter smak ut ifra hva mor spiser, så barnet blir allerede utsatt for mange forskjellige smaker.

«Du bør ikke amme i mer enn ett år» 🍼

Flere mødre kan være bekymret for at de ammer for kort eller for lenge.

Ifølge Ammehjelpen og styreleder Amundsen, bør man ikke bekymre seg for det.

– Det er viktig å vite at å amme barnet etter det er fylt ett år, er bra og normalt. Det er ikke feil på noen som helst slags måte.

Mange kan kjenne på en slags skam siden de ammer barnet sitt lenge. De kan få høre at det ikke er vits i å amme, siden melken ikke skal være bra nok lenger.

– Det er feil. Det blir som en vitamininnsprøytning som beskytter dem når de for eksempel begynner i barnehagen. Forskning viser at jo mer du ammer, jo mer forebygger du også mot å få brystkreft, sider Amundsen.

Mer info om amming og flere myter, kan du lese om her.