Kommunebudsjettet erklært ulovlig – mener tilfeldigheter har ført til «ekstreme» utgifter

Hva gjør man når man er en liten kommune med ekstreme utgifter? Man prøver å kutte etter beste evne. Men hvor skal man egentlig kutte?

I Moskenes er det én skole, ett sykehjem og én barnehage. Det er ikke så mange steder å kutte utgifter med andre ord.

I januar skrev NRK at kommunen i fjor landets høyeste utgifter knyttet til pleie og omsorg i forhold til innbyggertall. De ba da regjeringen om hjelp.

Både fylkesmannen og Telemarksforskning har tidligere slått fast at kommunen allerede driver på et minimumsnivå.

Vil ikke godkjenne budsjett

Kommunen mener de har lett med lys og lykter etter nye kuttmuligheter.

«Tiltakene vil gi et vesentlig dårligere tilbud for befolkning og næringsliv i Moskenes i årene som kommer», står det i økonomiplanen for 2020 og frem til 2024.

Men tross kutt, ender budsjettet for 2020 med cirka 12 millioner kroner minus. Samtidig nærmer kommunens samlede underskudd seg 40 millioner kroner.

Og sånn kan det ikke være, mener Fylkesmannen i Nordland. Der har de underkjent budsjettet. Det fordi budsjettet ikke er i balanse.

I et brev til kommunen skriver Fylkesmannen: «Etter en konkret vurdering anses kommunens budsjettvedtak 2020 ulovlig og oppheves derfor».

– Moskenes kommune er i en alvorlig økonomisk situasjon og har ikke klart å gjennomføre nødvendige omstillinger. Det sier seniorrådgiver Walter Tjønndal ved kommunal- og beredskapsavdelinga hos Fylkesmannen i Nordland.

– Regnskapsresultater tilbake til 2010 viser at kommunen har brukt mer enn den har av inntekter, fortsetter han.

Mener tilfeldigheter slår ut økonomien

Kommunen har forsøkt seg på en rekke kutt.

Blant annet har kommunen foreslått å legge ned den ene skolen de har og sende barna til nabokommunen.

Det aller største årsaken til det økonomiske uføre i Moskenes er utgiftene til til pleie og omsorg.

Tilfeldigheter har ført til at kommunen med knappe 1000 innbyggere, har en uvanlig høy andel såkalte ressurskrevende innbyggere – som må ha ekstra pleie og støtte i hverdagen.

I fjor hadde kommunen merutgifter på 13.233 kroner per innbygger innenfor pleie og omsorg utover det de blir tilført gjennom inntektssystemet. Neste på listen var Vang kommune med 8524 kroner og Rømskog med 7046 kroner per innbygger.

I kommunens økonomiplan beskrives det som «ekstreme kostnader».

I dag er opp mot 70 prosent av budsjettet i Moskenes knyttet til helse og omsorg.

Forståelse for situasjonen

I januar var rådmann og ordfører i Moskenes i møte med kommunaldepartementet. Der ble utfordringen presentert.

– Det er ingen andre kommuner som har de ekstreme utslagene som Moskenes, sa Steinar Sæterdal, rådmann i Lofot-kommunen den gang.

Kommunen mener å kunne bevise at de er underfinansiert. For mens Moskenes går i minus for å dekke utgiftene til ressurskrevende tjenester, får andre kommmuner mer per innbygger enn det de faktisk bruker på tjenesten.

Telemarksforskning er i gang med å lage en rapport om denne delen av inntektssystemet. Den lages på oppdrag av Kommunaldepartementet.

– Moskenes kommer med forslag til endring innenfor disse rammene og det skal vi selvsagt se på. Men først og fremst er det skjønnsmidler hos fylkesmannen som kan omsøkes for kommuner som treffes av ekstraordinære utgifter, sa daværende kommunalminister Monica Mæland (H), har tidligere sagt til NRK at hun anerkjenner problemene til Moskenes.