Har landets høyeste pleieutgifter per innbygger – nå endres ordningen

Moskenes kommune i Lofoten har ligget på topp på en lite attraktiv liste.

I fjor hadde de landets høyeste pleieutgifter per innbygger. Med god margin. Nestemann på lista, Vang kommune, hadde bare en brøkdel av utgiftene.

Tilfeldigheter har ført til at kommunen med knappe 1000 innbyggere har en uvanlig høy andel såkalte ressurskrevende innbyggere. Det vil si brukere som må ha ekstra pleie og støtte i hverdagen.

Det er uvanlig mange i forhold til folketallet og hvert år må kommunen ut med 20 millioner kroner i egenandel for disse.

– Situasjonen har vært svært krevende. Men nå kan vi i alle fall ha håp om å se lyset i enden av tunnelen et sted, sier kommunedirektør i Moskenes, Steinar Sæterdal, til NRK.

Bedre ordning

Grunnen til at kommunedirektøren nå har håp om å se lyset i tunnelen, er at kommunen har blitt hørt av politikerne sentralt.

Stortingsrepresentant Helge André Njåstad (Frp) sier at de har sett på ordningen, og funnet rom for forbedring.

Njåstad forklarer at de har jobbet hardt for å få med seg regjeringspartiene, slik at regjeringen nå vil legge fram en ny modell til høsten. Den vil gjelde fra neste år.

– Slik at Moskenes får en forbedret økonomisk ordning og mer midler til ressurskrevende tjenester.

I fjor hadde Moskenes merutgifter på 13.233 kroner per innbygger innenfor pleie og omsorg utover det de blir tilført gjennom inntektssystemet.

Neste på listen var Vang kommune med 8524 kroner og Rømskog med 7046 kroner per innbygger.

Endringen betyr også at andre små kommuner som står i en lignende situasjon, går en litt bedre økonomisk fremtid i møte.

– Ordningen har vært forutsigbar, men spesielt små kommuner har kommet uheldig ut. Det retter vi nå opp i. Det blir en mer sosial og bedre ordning.

Reduserer egenandelen

Som NRK tidligere har skrevet, er i dag er opp mot 70 prosent av budsjettet i Moskenes knyttet til helse og omsorg.

Med én barnehage, én skole og en liten administrasjon er det ikke så mange andre steder å spare.

I januar var kommunedirektøren og ordfører i Moskenes i møte med kommunaldepartementet. Der ble utfordringen presentert. Og nå har de altså blitt hørt.

Sæterdal har regnet litt på hvordan det blir med ny modell, og kommet fram til at det for deres del betyr 5–6 millioner ekstra for å håndtere disse tjenestene.

– Innenfor helse og omsorg er det noe som heter ressurskrevende tjenester. Det er de brukerne som av ulike årsaker trenger ekstra mye hjelp. Vi har hatt en egenandel på over 20.000 per innbygger. Det har vært nesten umulig å håndtere.

– Med ny modell betyr det at egenandelen går ned fra 20.000 til rundt 13.000. Det er fremdeles ekstremt høyt, men et skritt på veien.

Koster 100 mill. ekstra

Ordningen det er snakk om koster i år 10,2 milliarder.

Presist hvor mye mer penger som går til småkommunene, kan ikke Njåstad si nøyaktig. Men han anslår at de nye endringene vil koste i underkant av 100 millioner kroner ekstra.

Njåstad peker på kommunedirektørens engasjement i denne saken.

– Her har han engasjert seg veldig i forhold til hva en rådmann normalt gjør. Det er sjeldent at jeg har hatt så mange telefonoppringninger og SMS-er. Jeg har oppfattet dette som en viktig sak for dem.

Sæterdal er fornøyd, men:

– Det de ikke har gjort, er å lage et opplegg for dem som er passer 67. Som er den andre grunnen til at vi kommer skjevt ut. Der må kommunen dekke alle kostnader selv.

Sæterdal forteller at de har opparbeidet seg et driftsunderskudd på 40 millioner, som i hovedsak skyldes underdekning på denne type tjenester.

– Nå får vi et bedre årsresultat. Men det er enda et stykke igjen for å få det i balanse.