Har landets høyeste pleieutgifter per innbygger: – Ekstreme kostnader

Moskenes kommune driver allerede på et minimumsnivå. I år blir det enda tyngre.

– Hvis jeg skal oppsummere den økonomiske situasjonen i Moskenes, vil jeg si; Elendig.

Steinar Sæterdal er rådmann i Lofot-kommunen som troner desidert høyest på en lite attraktiv liste. I fjor hadde de landets høyeste pleieutgifter per innbygger. Med særdeles god margin. Nestemann på lista, Vang, hadde bare en brøkdel av utgiftene.

– Det er ingen andre kommuner som har de ekstreme utslagene som Moskenes, sier rådmannen.

– Vil ta ansvar

Tilfeldigheter har ført til at kommunen med knappe 1000 innbyggere, har en uvanlig høy andel såkalte ressurskrevende innbyggere – som må ha ekstra pleie og støtte i hverdagen.

Det er uvanlig mange i forhold til folketallet og hvert år må kommunen ut med 20 millioner kroner i egenandel for disse.

I fjor hadde Moskenes merutgifter på 13.233 kroner per innbygger innenfor pleie og omsorg utover det de blir tilført gjennom inntektssystemet. Neste på listen var Vang kommune med 8524 kroner og Rømskog med 7046 kroner per innbygger.

I kommunens økonomiplan beskrives det som «ekstreme kostnader».

– Vi skal selvfølgelig ta vårt ansvar og sørge for at disse personene får et verdig liv. Men måten staten overfører tilskudd til kommunene, gjør at mindre kommuner med mange ressurskrevende brukere kommer veldig skjevt ut, sier rådmannen.

Han mener de på den måten opplever «ekstreme» effekter av inntektssystemet.

I dag er opp mot 70 prosent av budsjettet i Moskenes knyttet til helse og omsorg. Med én barnehage, én skole og en liten administrasjon er det ikke så mange andre steder å spare.

Med en økning i egenandelen til brukere under 67 år ville utgiftene i år økt til 29.000 per innbygger.

Kutter i lovpålagte oppgaver

Kommunepolitikerne har derfor sett seg nødt til å lage et budsjett som høyst sannsynlig vil bryte med loven.

– Det mest alvorlige er at vi kanskje ikke klarer å gi et godt tilbud til de som har mest behov for det.

For å sikre et godt tilbud er det i flere tilfeller blitt kjøpt institusjonsplasser utenfor kommunen. Noen av disse vil nå bli flyttet tilbake til Moskenes for å spare penger.

– De vil ikke få det samme tilbudet som i dag. Om det blir bra, det vet man jo først etterpå. Vi mener vi det bør kunne gå, men vi vet ikke sikkert.

Må flytte elever til nabokommunen

Et annet forslag er at den ene skolen som kommunen har i dag, kan bli slått sammen med nabokommunen.

Dersom forslaget blir vedtatt vil flere av elevene som går på barne- og ungdomsskolen på Sørvågen måtte busses for å gå på skole i nabokommunen.

Den dårlige økonomien går også ut kompetansen til brannvesenet i kommunen.

– Spesielt de yngre brannfolkene mangler utdanning, og får det heller ikke. Jeg frykter vi mister dem dersom de ikke får den utdanningen som er lovpålagt, sier utrykningsleder Olav Kristoffersen i Lofoten Brann og Redning.

Disse kommunene vil fylkesmannen tvangssammenslå

Erkjenner at Moskenes er i en spesiell situasjon

Sist uke var rådmann og ordfører i Moskenes i møte med kommunaldepartementet. Der ble utfordringen presentert.

Kommunen mener å kunne bevise at de er underfinansiert. For mens Moskenes går i minus for å dekke utgiftene til ressurskrevende tjenester, får andre kommmuner mer pr innbygger enn det de faktisk bruker på tjenesten.

For eksempel fikk Selbu 23.000 mer pr innbygger enn det de bruker.

– Hadde vi fått den summen vi mener er rett … vi hadde jo ikke hatt det «okei», men vi hadde i hvert fall klart og kommet i pluss, sier Sæterdal.

Kommunalminister Monica Mæland, erkjenner at Moskenes er i en spesiell situasjon.

– Jeg forstår at dette er veldig, veldig krevende. Men generelt vil jeg si at dette er en ordning som staten bruker ti milliarder på, og som har mer enn fordoblet seg de siste årene. Derfor går vi gjennom ordningen.

Telemarksforskning er i gang med å lage en rapport om denne delen av inntektssystemet. Den lages på oppdrag av Kommunaldepartementet.

– Moskenes kommer med forslag til endring innenfor disse rammene og det skal vi selvsagt se på. Men først og fremst er det skjønnsmidler hos fylkesmannen som kan omsøkes for kommuner som treffes av ekstraordinære utgifter.

Hun sier at inntektsmodellen fungerer for de fleste kommunene.

– Men så er det Moskenes og én annen kommune jeg har møtt, som har et høyere antall brukere enn innbyggertallet skulle tilsi, sier Mæland.

Sæterdal i Moskenes sier han oppfattet møtet med departementet som konstruktivt, og håper det fører til endringer. Men i mellomtiden bygger Moskenes seg opp et gigantisk underskudd. Det må tas inn innen 2024, krever fylkesmannen i Nordland.

– Vi drømmer om at staten innrømmer at her har det skjedd en glipp og at vi får en etterberegning av det underskuddet, sier Sæterdal.