Marte (19) mener hun ble oversett etter 22. juli

– Jeg skulle ønske vi ble kontaktet av hjelpeapparatet, i stedet for å bare få et telefonnummer vi kunne ringe, sier Marte Mårtensson.

19-åringen fra Narvik mistet sin bestevenninne Ronja Søttar Johansen på Utøya.

Denne helgen er hun på samling med støttegruppa etter 22. juli, hvor hun er ungdomsrepresentant. På et hotell i Bodø sentrum lærer de hvordan de skal mestre sorgen.

Det er nyttig for Mårtensson, som har hatt det vanskelig siden fredagen for drøye to år siden.

– Følte meg alene i sorgen

– Jeg hadde konsentrasjonsvansker, jeg var fysisk til stede i timene på skolen, men mentalt var jeg ikke der, forteller hun.

Dette gjorde at hun måtte ta det ene skoleåret over to år. Og isolerte seg sosialt.

– Man føler seg alene i sorgen og føler at det ikke er noen å snakke med. Da trekker man seg bare tilbake. Følelsen av at ingen forstår deg og at det ikke er noen å snakke med, er den verste.

– Livet går ikke videre

Som ungdomsrepresentant for støttegruppa etter 22. juli har hun hatt kontakt med flere som er i samme situasjon, og som ikke tør å be om hjelp.

19-åringen mener ingen har tenkt på venner eller kjærester av dem som mistet sine nærmeste på Utøya.

– Livet går ikke videre for mange. De blir værende i den tilstanden, hvor alt egentlig bare er kaos. Og det er greit å ha kaos, men skal du ha det i to år får du ikke gjort noe. Jeg tror det er der mye av det ligger for mange av vennene, sier hun og fortsetter:

– De føler seg ikke sett. De får ikke den hjelpen de trenger. De går rett og slett rundt med et evig kaos, forteller hun.

• Les også: Faremo vil endre norsk rettspsykiatri
• Les også: – Kan ha skapt urealistiske forventninger til oppfølging

(artikkelen fortsetter under)

– Halvparten sliter

Historien Mårtensson forteller blir bekreftet i en rapport som er utarbeidet av Senter for Krisepsykologi i Bergen.

Det er den første rapporten hvor man inkluderer venner og kjærester av dem som ble drept på Utøya 22. juli 2010.

Målet er å kartlegge deres sorg og gjøre helsevesenet i bedre stand til å ivareta de etterlatte. I rapporten oppgir over halvparten av vennene at de sliter med skolegangen og det sosiale livet.

• Les også: Støttegruppen ber AUF vente med å rive bygg på Utøya

–De forlanger ikke hjelp

Forskningsleder Kari Dyregrov mener de første resultatene av undersøkelsen gir en god pekepinn på venners reaksjoner på sorgen etter å ha mistet sine venner.

– Det viktigste som kommer frem i denne rapporten er at ungdommene sliter nesten like mye som foreldre og søsken, forteller hun.

Forskningslederen tror venner av de drepte ikke forventer, eller forlanger hjelp i like stor grad som de nære pårørende.

– Venner forteller at de ikke har fått den hjelpen de trenger, samtidig sier de at de forstår at hovedfokuset må være på foreldre og søsken. De setter seg selv, og blir nok også plassert nederst i sorghierarkiet. De forventer derfor heller ikke like mye hjelp som den nærmeste biologiske familien.

– Halvparten sliter

Over halvparten av dem som er med i undersøkelsen oppgir at de sliter med konsentrasjonsvansker og innlæringsproblemer.

– Mange er også borte fra skolen og mener fraværet har sammenheng med 22. juli, forteller hun.

– Det vi ser også i rapporten er veldig mye og god egenmestring. De prøver å kompensere for dette. Men vi ser også at både de som har mistet venner og søsken etterlyser mer hjelp fra skolen, sier Dyregrov.

– Litt sent ute

Marthe Mårtensson er glad for at hun og de andre blir inkludert i rapporten.

– Det er jo bra at det kommer en slik rapport, men den er nok litt for sent ute. Det sier jo mye veldig mye når over halvparten av vennene sier de sliter. Jeg håper det nå blir enklere å fange opp å gjøre noe med dem som sliter, forklarer hun.

– Prioriterte familier og søsken

Avdelingsdirektør Anette Mjelde for helse og rus i Helsedirektoratet sier til NRK.no at de var nødt til å fokusere på nærmeste familie i den første tida etter 22. juli.

Men de oppfordret venner til å ta kontakt med hjelpeapparatet.

– I første omgang ble foreldre og søsken prioritert i den aktive oppfølgingen. Men vi sa også samtidig at det kunne være andre som kunne ha det vanskelig, blant andre venner og kjæresten. Vi oppfordret dem sterkt til å ta kontakt med helsevesenet og primært deres fastlege.

– Hvorfor kommer denne rapporten nå? Når det viser seg at så mange som over halvparten av venner slet med skolegangen og det sosiale livet?

– Vi har hatt et aktivt samarbeid med Utdanningsdirektoratet som igjen har hatt et arbeid med skoleeierne om å legge til rette for ungdom som har det vanskelig etter disse hendelsene. Slik at de skulle orke å være på skolen og kunne være til stede på undervisningen så langt det lar seg gjøre.

Mjelde mener det er viktig at det nå er utarbeidet en rapport for å kartlegge venners sorgreaksjon etter 22. juli og at det nå blir enklere å jobbe videre med dette. Hun oppfordrer de berørte til å ta kontakt med helsevesenet.

– Den enkelte må ta kontakt med fastlegen og sørge for at deres behov for hjelp blir kartlagt, avslutter Mjelde.