Mars: Forskere fant mystisk stein i krater

Det var i fjor det skjedde en historisk landing.

Da ankom roveren «Perseverance» Mars.

Siden har den lett etter tegn på forhistorisk liv der oppe.

Og i går ble de første resultatene publisert.

– Det er svært interessante målinger, forteller Svein-Erik Hamran.

UiO-professoren har ledet arbeidet med «Rimfax».

En radar som er en viktig del av utstyrspakken på roveren, og kan gi enestående detaljer 15 meter ned i bakken.

– Resultatene er basert på de første kilometerne roveren har kjørt.

Spennende funn

Hamran er fra Fauske i Nordland og førsteforfatter av en fersk studie.

Den baserer seg på målinger gjort i et krater som heter Jezero.

Funnene beskrives som overraskende.

– Det er en mer kompleks geologi i kraterbunnen enn man trodde på forhånd.

I krateret var det en innsjø for veldig lenge siden.

Derfor forventet man å finne en bergart som reflekterte dette. Det forskerne kaller horisontale sjøbunn sedimenter.

I stedet har de oppdaget to andre typer bergarter:

Den ene stammer fra magma (smeltet stein), dypt under jordoverflaten.
Den andre fra vulkansk aktivitet på overflaten.

– Vi ser at det har vært påvirkning av vann i kraterbunnen, men mye mindre enn vi hadde forventet. Dette overrasket oss, sier Hamran.

Flere artikler publisert

Det er viktig å påpeke at funnene som nå er publisert, ikke bare er å lese i én artikkel.

Faktisk snakker vi om hele fire artikler, opplyser Nasa.

Sammen gir de en god oversikt over det man har funnet ut så langt på Mars.

Artiklene beskriver de unike metodene som er brukt. Blant annet bruken av en «laserpistol» på et instrument som heter SuperCam for å studere stein.

Fra pressemeldingen kan vi lese:

SuperCam har «zappet» hele 1450 punkter i løpet av 10 måneder.

Målingene har hjulpet med å nå konklusjonen om magmatiske bergarter på kraterbunnen.

Det spennende er også at magmatisk stein er gode «klokker».

Altså; krystaller i dem kan fortelle mye om tidspunktet for dannelse.

– De vil fortelle oss når innsjøen var til stede i Jezero, sier Ken Farley fra Caltech.

Nye spørsmål reises

Farley er en annen av forskerne på Perseverance-prosjektet, og hovedforfatter på en av artiklene. Han sier at nye spørsmål nå reiser seg:

– Når var klimaet på Mars gunstig for innsjøer og elver? Når endret det seg til de kalde og tørre forholdene vi ser i dag?

Hvordan det vulkanske steinmaterialet endte i krateret, er enn så lenge et mysterium.

– Det er vanskelig å finne ut hvordan kraterbunnen ble dannet. Om det kommer fra en vulkan inne i krateret, eller utenfra, bemerker Hamran.

Roverens viktigste oppdrag er å finne ut om det har vært liv på Mars i en eller annen form. Til dette er ikke magmatiske bergarter det beste stedet å lete.

Da er faktisk sedimentære bergarter bedre egnet. De dannes i vann hvor det er større sannsynlighet for liv.

Derfor er det også knyttet spenning til et elvedelta ved Jezero-krateret.

Mål om å returnere prøvene

Roveren har siden landingen fartet ni kilometer.

Opp fra kraterbunnen og inn i ovennevnte elvedelta.

Siden april i år har den boret og samlet kjerneprøver der. Prøver som forhåpentligvis kan returneres til jorden i fremtiden, for grundige analyser i lab.

Det Roveren finner ut vil bidra til å kartlegge geologi og tidligere klima. Og bane vei for menneskelig utforskning av den røde planeten.

– Hvor langt unna er man å finne ut om det har vært liv på Mars?

– Jeg tror det er vanskelig å si noe basert kun på rovermålingene. De kan gi oss en indikasjon, men ikke noe sikkert. Prøvene må tas med tilbake til jorda for å kunne si noe definitivt, sier Hamran.