Mann skal ha svindlet mora for 2,2 millioner. Bankene frykter store mørketall

En ny lov skal hjelpe bedragerioffer. Det kan komme godt med når stadig flere privatpersoner blir svindlet, ifølge SSB. I Nordland er en mann tiltalt for å ha svindlet sin egen mor for flere millioner kroner.

Terje Aleksander Fjeldvær

KJENT UTFORDRING: Terje Fjeldvær i DNB forteller at de hvert år får inn saker der personer har svindlet folk de har en nær relasjon til.

Foto: Stig B. Fiksdal / DNB

– Slike saker kan være alvorlig for dem som blir utsatt. For det første er det et brudd på et tillitsforhold. I tillegg kan det får store økonomiske konsekvenser, sier Terje Fjeldvær i DNB.

En mann fra Nordland er tiltalt for å ha svindlet sin egen mor for drøye 2,2 millioner kroner. Pengene hadde mannen fått tilgang på etter å ha hjulpet mora med et boligsalg. Summen skulle deles mellom mannen og hans to brødre, men ifølge tiltalen tok han alt selv.

Mannen ble nylig dømt til 11 måneder i fengsel i Salten tingrett, men for å ha svindlet til seg 1,5 millioner kroner. Altså den delen av summen som egentlig skulle gis til brødrene hans.

Mannens forsvarer Finn Ove Smith sier til NRK at de har anket dommen. Den er derfor ikke rettskraftig.

– Min klient mener han har handlet etter morens instruksjoner, og at det ikke er snakk om svindel, sier Smith.

SSB: – Eksplosiv økning

I forrige uke presenterte Statistisk sentralbyrå en analyse av anmeldte lovbrudd i Norge.

Der står det at det er nedgang i bedrifter og foretak som blir utsatt for svindel. Samtidig registrerer de det de kaller en eksplosiv økning i personer som blir utsatt for bedrageri.

Terje Fjeldvær i DNB forteller at de merker den samme utviklingen. Det siste året har de registrert rundt 5.000 bedragerisaker mot privatpersoner.

– Størst er økningen når det kommer investeringsbedrageri. Det står for rundt hver fjerde sak. Vi har også en stor økning i såkalt «phishing», sier Fjeldvær.

Investeringsbedrageri er svindel i forbindelse med kjøp av for eksempel aksjeprodukter eller kryptovaluta. «Phishing» handler om å lure offeret til å gi fra seg passord og lignende, ved for eksempel å misbruke kjente merkevarer og utgi seg for å være en bank eller en annen profesjonell aktør.

Svindel i nære relasjoner er ikke veldig utbredt, men både DNB og Sparebanken Nord-Norge har flere slike saker hvert år. Og de tror mørketallene er høye.

Ifølge politiet velger rundt én av fire som utsettes for svindel eller bedrageri å anmelde saken.

– I mange tilfeller ender ikke slike saker med anmeldelser. Det er nettopp fordi det handler om nære relasjoner, sier Stein Vidar Loftås i Sparebanken Nord-Norge.

Han får støtte fra Terje Fjeldvær i DNB.

Loftås alvorlig

VANLIG MØNSTER: Stein Vidar Loftås i Sparebanken Nord-Norge sier at det vanligste formen for svindel i nære relasjoner er at en slektning gis tilgang til offerets BankID for å hjelpe til med å betale regninger, og i neste omgang misbruker den tilliten. For eksempel ved å ta opp lån i offerets navn.

Foto: Petter Strøm / NRK

– For at vi skal se videre på slike saker, krever vi at den er politianmeldt. For det kan være vanskelig for banken å vurdere om du har blitt svindlet av en nærstående, sier han.

– Hvis kunden anmelder et forhold, viser de tydelig at de mener seg svindlet. Vår opplevelse er at det er mange som ikke ønsker å anmelde nærstående, og dette kan bidra til at det er mørketall, sier Fjeldvær.

Begge har noen gode råd for å unngå svindel. I tillegg kommer det nå noen endringer i loven, som gjør at ofrene i svindelsaker stiller sterkere.

Ny lov vedtatt

I stedet for at en person som er svindlet, taper hele beløpet, vil man få betale en egenandel på opptil 12.000 kroner, ifølge den nye finansavtaleloven.

– Slik reglene har vært frem til nå har du i enkelte tilfeller kunne bli stilt ansvarlig for hele summen du har blitt svindlet for. Lovendringen er ment å gi mindre konsekvenser for ofrene, sier Terje Fjeldvær i DNB.

I tillegg blir beviskravene til bankene enda strengere.

– For at noen i slike saker fremover skal bli ansvarlige for hele summen, må banken bevise at du selv har gjort en handling med vilje, som har gjort bedrageriet mulig. For eksempel ved å ha gitt fra deg BankID-en din med vilje. Nå blir det strengere krav for at bankene skal bevise hva som har skjedd, sier Fjeldvær.

Den nye loven trer i kraft 1. januar 2022.