Hopp til innhold

Mangler 10.000 sjåfører – nå testes selvkjørende lastebiler på nordnorske veier

Nord-Europa mangler 10.000 yrkessjåfører. Lastebileierforbundet tror det bare er et tidsspørsmål før selvkjørende vogntog løser problemet.

Sjefingeniør Tomas Levin i Statens vegvesen

Målet er klart å gjøre transporten mer automatisert, sier sjefingeniør Tomas Levin i Statens vegvesen.

Foto: Andreas Lind / NRK

Transportforskere er ikke i tvil om at framtidas biler vil gjøre sjåføren like overflødig som heisføreren en gang ble. De er bare uenige om hvor raskt det skjer.

Denne uka ble det gjennomført en test langs E6 i Nordland som viser at framtiden rykker stadig nærmere.

Sammen med NTNU og finske Ahola Transports prøver Statens vegvesen ut seriekoblede tungbiler.

Eller såkalt platooning som er det internasjonale begrepet for et tog på hjul – hvor farten blir styrt av den første bilen.

Tungbilene er koblet sammen ved hjelp av avansert radar- og kamerateknologi.

Sjåføren i det første kjører på vanlig måte, mens de to bak får hastigheten og avstand til bilen foran automatisk justert.

Målet er å finne ut hvordan norsk topografi, og ikke minst veistandard, påvirker kjøringen.

Truck Train. Prosjektet som nå skal testes i Saltdal kommune er et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen, NTNU og Ahola Transports.

TRUCK TRAIN: I dag foregikk det forskning på E6 fra Saltdal og nordover. Sjåføren i det første kjører på vanlig måte, mens de to bak får hastigheten og avstand til bilen foran automatisk justert.

Foto: Andreas Lind / NRK

Tester teknologien i nord

Det er mye som må på plass før teknologien kan erstatte sjåføren på norske vinterveger, fastslår sjefingeniør Tomas Levin i Statens vegvesen.

Det er nok å se for seg islagte kystveier eller forblåste fjelloverganger for å skjønne hvilken utfordring man står overfor.

Store deler av det norske veinettet består også av smale og svingete veier uten midtdeler.

Teknologien må for det første sikre at bilen kjører der den faktisk skal kjøre, under alle veg- og føreforhold. For det andre må sensorer sørge for bilen registrerer og tar hensyn til alt som kan dukke opp rundt, for eksempel mennesker og møtende biler.

– De vi nå tester i Nordland er å finne ut hvor teknologien butter. Hvor klarer den ikke mer, sier Levin.

Mangler 10.000 sjåfører

Truck Train. Prosjektet som nå skal testes i Saltdal kommune er et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen, NTNU og Ahola Transports.

TRE TUNGBILER PÅ REKKE: Denne uka ble en ny løsning med vogntog på rekke, som på sikt kan bli førerløse, testet ut i Nordland. Men blir de trygge? 

Foto: Bente H. Johansen / NRK

Hvordan er det å være sjåfør i et vogntog du ikke styrer selv? Stressnivået hos sjåførene blir også overvåket.

Statens vegvesen er overbevist om at mer automatisert transport vil øke sikkerheten.

– Vi ser at det går saktere når man kjører automatisert. Dette fordi man aksepterer mye mindre risiko. Det betyr antakeligvis at automatisk kjøring blir tryggere enn manuell, sier Levin.

Rådgiver Frank Lauritz Jensen i Lastebileierforbundet har fulgt med på testene som nå pågår.

Han tror det bare er et tidsspørsmål før selvkjørende biler kan komme på vegen i Norge, og verden for øvrig.

Vil ta tid

Frank Lauritz Jensen, rådgiver i Norges Lastebileier-Forbund

Rådgiver Frank Lauritz Jensen i Lastebileierforbundet frykter ikke at automatisert vogntogtrafikk skal gjøre yrkessjåførene arbeidsledige.

Foto: Ole-Fredrik Lambertsen / NRK

Men det vil nok ta litt tid før disse bilene blir å se på nordnorske vinterveier.

– Det blir neppe aktuelt de første fem-ti årene her i nord, tror Jensen.

Han tror selvkjørende tungbiler både vil være mer miljøvennlige og drivstoffbesparende. Og ikke minst øke kapasiteten.

Det vil hjelpe på en akutt sjåførmangel som Lastebileierforbundet opplever både i Norge og Europa.

– Vi mangler 10.000 sjåfører i Nord-Europa, så dette er vinn-vinn, mener han.

Mange ulykker med tunge kjøretøy

I nesten hver tredje dødsulykke i 2019 er tunge kjøretøy involvert, ifølge tall fra Trygg Trafikk.

Det betyr at tunge kjøretøy var vært involverte i 36 av dødsulykkene i fjor. Dette er det høyeste antallet de siste fem årene.

Tallene viser også at flesteparten av ulykkene med tunge kjøretøy skjer i på starten og slutten av året.

– Tunge vogntog uten fører på glatte vinterveier, hvor trygt er det?

– Analyser viser at det er mer trygt uten sjåfør enn med. Dersom vi skal oppnå nullvisjonen til Statens vegvesen, er det mest effektfull å fjerne mennesket ut av ligningen.