NRK Meny
Normal

Nesten 3000 døde for å bygge dette

De tyske okkupantene ville bygge jernbane til Kirkenes, men ble aldri ferdige. Nå gror restene igjen.

Tyskerne ville bygge jernbane til Kirkenes, men ble aldri ferdige.

Harry Bjerkli har i mange år dokumentert krigsminnene fra tyskernes jernbaneutbygging mellom Fauske og Narvik.

– Her stod det en gang et verksted, og like bortenfor her var det en bro over veien, sier Harry Bjerkli mens han peker utover den lille vika i Sørfold.

I den lille vika Gyltvik mellom Trengselet og Kvarv i Sørfold kommune hadde tyskerne et imponerende anlegg. I den trange dalen ned mot viken ble det bygget mange boligbrakker, vaskeri, spisebrakke, bad, verksted og matlager. Her var brakker både for tyske soldater, Todt-ansatte og fanger fra flere land.

Bjerkli har i mange år dokumentert krigsminnene fra tyskernes jernbaneutbygging mellom Fauske og Narvik. Bilder og historie fra byggingen kan du se på nettsiden polarbanen.no

Harry Bjerkli ved Falkelv

Lokalhistoriker Harry Bjerkli har dokumentert krigsminnene fra Polarbanen. Her står han foran et brukar ved Falkelv i Hamarøy

Foto: Håkon Jacobsen / NRK

Ville til Kirkenes

Allerede i 1940 skjønte de tyske okkupantene at Nordland var et nøkkelområde for å holde stand i nord. Fylket er langt og smalt og hadde en dårlig utbygd infrastruktur. Hitler fryktet at en alliert invasjon kunne komme her i Nordland, og dermed dele de tyske styrkene i Norge i to deler.

I tillegg gikk Hitler med planer om å invadere Sovjetunionen. Dermed hadde han behov for å frakte store tyske styrker nordover til Finnmark. Slik bestemte han seg for å bygge en jernbane helt til Kirkenes. På denne tiden hadde ikke Nordlandsbanen kommet lengre enn til Grong i Nord-Trøndelag, men skinnegangen lå nesten ferdig helt til Mosjøen.

Etter hvert ombestemte den tyske føreren seg, og bestemte seg for å bygge jernbanen til Narvik i første omgang.

Kart over polarbanen i Nordland

Her skulle Polarbanen gå. Kartet viser punkter hvor det er mulig å se rester av utbyggingen.

Foto: Håkon Jacobsen / NRK / Grafikk

Tunneler, bruer og veier

Samtidig som jernbanen ble bygget fra Mosjøen og nordover mot Fauske, begynte tyskerne sin bygging på flere steder mellom Fauske og Drag i Tysfjord. Det ble sprengt tunneler, bygd fyllinger, verksteder, lokstaller og kraftverk langs hele traseen. Tyskerne arbeidet flere steder parallelt under byggingen.

I Gyltvik kom banen ut av en tunnel, før den gikk omtrent 200 meter i friluft, før den gikk inn i en ny tunnel. Begge tunnelene er påbegynte, og en stor steinfylling og fundamentene av en bru fyller den lille vika.

– Det var ikke lange strekningen banen skulle gå i friluft her, men det ble bygget mange boligbrakker, vaskeri, spisebrakke, bad, verksted og matlager. Her var brakker både for tyske soldater, Todt-ansatte og fanger fra flere land, sier Bjerkli.

I dag kan man se rester av jernbanetraseen, og mange av byggene som var oppført i Gyltvik. Krigsminnene er i dag tilgjengelig til fots.

En stor steinfylling og restene av en bru i Gyltvik, Sørfold

En stor steinfylling og restene av en bru i Gyltvik, Sørfold.

Foto: Håkon Jacobsen / NRK
Slik så jernbanefyllinga og brua ved Gyltvik ut.

Slik så jernbanefyllinga og brua ved Gyltvik ut under krigen.

Foto: Frode Jenssens bildesamling / OT

Ville gjemme anlegget

Selv om geografien setter sine føringer på hvor tyskerne kunne bygge, plasserte de med vilje anleggene i trange viker.

– Tyskerne ønsket jo å skjule anleggene fra de allierte, sier Harry Bjerkli.

– De plasserte anleggene i trange viker og daler, slik at det skulle være vanskeligere å se fra lufta, sier han.

De første restene av Polarbanen finner vi rett nord for Fauske. Banen, som gikk langs Fauskemyrene, kan sees fra E6 når man kjører nordover. Deretter forsvinner krigsminnene delvis fra E6-traseen, og ligger mer utligjengelig til.

Store deler av dagens E6 følger traseen til Polarbanen, og noen av tunnelene på strekningen ble påbegynt av de tyske okkupantene.

Polarbanen ved Falkelv

Til venstre vises et brukar etter en bru på Polarbanen. Jernbanen skulle krysse dagens E6 (tidl. RV 50)

Foto: Håkon Jacobsen / NRK
Jernbaneovergangen ved Falkelv under krigen

Slik så det ut da: Jernbaneovergangen ved Falkelv under krigen

Foto: Lyder Kvantoland
Tyskerne rakk å bygge mange tunneler på strekningen

Tyskerne rakk å bygge mange tunneler på strekningen. Denne tunnelen er i Gyltvik

Foto: Håkon Jacobsen / NRK
Deler av skinnegangen er brukt til naust i området

Deler av skinnegangen er brukt til naust i området.

Foto: Håkon Jacobsen / NRK
Tidligere tysk jernbanetunnel - nå norsk veitunnel

Denne tunnelen på E6 var først påbegynt som en tysk jernbanetunnel.

Foto: Håkon Jacobsen / NRK

Tusenvis av fanger

Omkring 30 000 mennesker var opptatt med jernbanebygginga mellom Mo i Rana og Drag i Tysfjord i tidsrommet 1943–1945. Over halvparten av disse var sovjetiske krigsfanger som var slavearbeidere. Fangene ble plasserte i flere fangeleire langs strekningen. Der ble det tvunget til å arbeide med å bygge den tyske jernbanestrekningen.

Fangene hadde harde og umenneskelige forhold i dårlige blikkskur og med lite mat. Mange bukket under av sult og sykdom, mens andre ble henrettet for ymse bagateller og tilfeldigheter. Lokalhistoriker Harry Bjerkli mener at det er flere grunner til at dette arbeidet ikke har blitt kjent.

– Norge har drevet historiefortielse, delvis på grunn av frykten for erstatningskrav fra Sovjetunionen for arbeidsinnsatsen til fangene som drev slavearbeid på anlegget, sier han.

Et vanlig utsagn er at «tyskerne skulle fått holde på i noen år til, slik at vi hadde hatt jernbane i Nord-Norge.» Historieprofessor Steinar Aas ved Universitet i Nord-Norge mener at dette er en forferdelig ting å si.

Rester av tysk jernbanebru ved Kråkmo

Rester av tysk jernbanebru ved Kråkmo.

Foto: Håkon Jacobsen / NRK

Jernbanebrua ved Kråkmo under krigen

Jernbanebrua ved Kråkmo under krigen.

Foto: Frode Jenssens bildesamling / OT

– Det er moralsk fullstendig forkastelig. Dette ha dde jo enorme menneskelige omkostninger. Fangene ble brukt for alt det er verdt for å få banen opp og gå. Det ville i såfall kostet noen tusen flere menneskeliv, sier han.

Paranoid Hitler bygget ut Nordland

Den tyske nazi-føreren Adolf Hitler var overbevist om at de allierte styrkene ville invadere Nordland. Derfor satte han i gang en storstilt utbygging i fylket. Totalt ble det bygd nesten 70 kystfort, flere flyplasser og milevis med vei og jernbane. Historieprofessor Steinar Aas ved universitetet i Nordland forteller at tyskerne var livredde for en alliert invasjon i Nordland.

Tysk anleggssted i Lappstøvik under krigen

Tysk anleggssted i Lappstøvik under krigen. På bildet sees både fanger, jernbanen, fangebrakker og andre bygg.

Foto: Frode Jenssens bildesamling / OT
Polarbanen ved Kjerringvatnet i Hamarøy under krigen

Polarbanen ved Kjerringvatnet i Hamarøy under krigen

Foto: Frode Jenssens bildesamling / OT
Jernbane over Fauskemyrene under krigen

Jernbane over Fauskemyrene under krigen.

Foto: Harry Bjerkli

– Når Norge først er okkupert, så ser Hitler Norge som et skjebneområde, og han blir besatt av å forsvare dette. Det blir ekstra viktig når tyskerne invaderer Sovjetunionen i 1941. Da trenger nazistene å frakte massevis av tropper og utstyr nordover, og dermed forsterker Hitler utbyggingen.

Nordland ble også prioritert foran andre store land som Belgia, Frankrike og Tyskland.

– Nazistene setter inn alle ressursene her. De mener de kan slå tilbake en eventuell invasjon på kontinentet, men Norge vil de slite med. Derfor bygger de massivt ut forsvarsverk og infrastruktur her, forteller Aas.

Hitlers mareritt er en alliert invasjon i Nordland. Siden fylket er så langt og smalt, vil en alliert invasjon dele det tysk-okkuperte Norge i to.

– Tyskerne er bekymret for Nordland, og kjører inn sovjetiske krigsfanger til fylket for å fortgang i jernbanen, sier Aas.

Tunnelutgang ved Trengslet i Sørfold

Til venstre vises tunnelutgangen ved Trengslet i Sørfold. Jernbanen skulle gå på bru over fjorden under, men den brua ble aldri ferdig.

Foto: Håkon Jacobsen / NRK

Blir aldri brukt igjen

Mange som har ønsket en videre jernbaneutbygging nordover, har pekt på at Polarbanen allerede var i gangsatt. Men jernbanen som tyskerne bygde kommer antageligvis aldri til å bli tatt i bruk

– Nå er det slik at den traseen som tyskerne valgte, er håpløst umoderne i dag. Banen ble bygget for 40 km/t, og den vil dermed være helt uaktuell om politikerne skulle bestemme seg for å bygge en Nord-Norge-bane.

I dag ligger restene av den tyske storsatsingen spredt rundt omkring på delvis utilgjengelige områder fra Fauske til Tysfjord.

– Det er trist at så mye arbeid og slit har blitt gjort helt forgjeves. Banen ligger jo bare der og gror igjen, sier Bjerkli.

Rester av tysk bro ved Elvekroken i Sørfold

Rester av tysk bro ved Elvekroken i Sørfold.

Foto: Håkon Jacobsen / NRK

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
Nyhetsreportasje fra NRK.
Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging.