Hopp til innhold

Magne gir opp rekefisket i sommer: – Kjedelig å jobbe 100 timer i uka og ikke tjene ei krone

Bor du i Lofoten eller Vesterålen må du se langt etter ferske reker på kaia. Nå skal forskere finne ut hvorfor rekefisket langs deler av kysten er så dårlig.

Magne Carstensen

Magne Carstensen satser på å komme sterkere tilbake med ferske reker neste sommer.

Foto: Kristina Renate Johnsen

Rekefiskere har lenge vært oppgitt over situasjonen langs kysten.

På Helgeland var 2017 et bunnår. Da hadde leveransene falt med 75 prosent siden 2014.

Geir Edvardsen er eneste rekefisker mellom Brønnøysund og Rødøy.

– Da jeg begynte i 1979 var vi en skog av båter som rodde ut fra Sandnessjøen. Siden har det gått én vei, sukker han.

– Nå ligger vi på 10-12 kilo i timen der vi før kunne få 200-300 kilo. Vi har noen få plasser igjen som gir reker, men det er ikke snakk om mye, sier Edvardsen.

Geir Edvardsen om bord på rekebåten sin

– Vi har noen få plasser vi fremdeles finner reker på, sier Geir Edvardsen.

Foto: Privat

Litt lengre nord har Magne Carstensen i flere år solgt reker fra kai i Bø, Melbu og Stokmarknes.

Han har holdt på i seks år. Om utviklingen forteller han:

– Det har bare blitt dårligere og dårligere. Jeg husker da jeg var ung, da var det fire felt med mye reker. Det var 26 båter bare i Hadsel. Nå er tre av feltene tomme, og jeg er alene om Lofoten og Vesterålen.

Som Vol.no skrev i vår, har Carstensen i år rett og slett lagt opp.

I alle fall for denne sesongen. Fjoråret var så dårlig, at han nå driver fiske på breiflabb for å være sikret inntekt.

– Jeg fisket reker for 200.000 og brukte drivstoff for 200.000 i fjor. Det er litt kjedelig å jobbe 100 timer i uka og ikke tjene ei krone.

På spørsmål om hvordan det nå blir for folk å få tak i ferske reker, forteller Carstensen:

I sommer vil det være umulig å få kjøpt ferske reker fra kaia i Lofoten og Vesterålen.

Skal studere kystrekene

Fiskerne har ikke følt at bekymringene deres har blitt tatt på alvor.

Nå skal forskerne se på kystrekefisket mer inngående.

Rekebåt i Mosjøen på Helgeland

Rekefiskere har lenge vært bekymret for situasjonen. Her ser vi båten til Geir Edvardsen som har tilhold på Helgeland.

Foto: Frank Nygård / NRK

Havforskningsinstituttet skal intervjue rekefiskere langs kysten av Nordland og Troms for å bedre kunnskapen om kystrekebestanden.

Prosjektet er et samarbeid mellom havforskerne, Fiskeridirektoreatet og Nordlandsforskning.

– Vi ønsker å bruke fiskernes lokalkunnskap for å finne ut mer om dypvannsreka langs kysten av Norge. Vi har lite data og gå etter, og må rett og slett rekonstruere hvordan rekefangstene har utvikla seg, sier Maiken Bjørkan i Nordlandsforskning.

Siden kystrekefisket ikke er et kvotebasert fiske, finnes det ingen skikkelig oversikt over antall rekefiskere. Men det finnes tall på landinger.

– Det har vært en nedgang i antall rekefiskere langs hele kysten. Hvor dramatisk nedgangen har vært, er vanskelig å si.

– Vi har et kunnskapshull på kystbestandene av reker, og det vil vi gjøre noe med, sier Bjørkan.

Har mange spørsmål

Tall fra Norges Råfisklag vitner om noe bedring i rekesituasjonen i nord i år. En rekefisker NRK har snakka med i Finnmark ser lyst på sommeren.

I andre deler av kystfisket viser oversikten over landinger en nedgang. Spesielt i Vesterålen går antall kilo tilbake:

Avdelingsdirektør for omsetning i Norges Råfisklag heter Charles Aas. Han forteller at det totalt sett har vært et greit fiske på kysten av Nord-Norge.

Men det er regionale forskjeller:

– Vi har spesielt på Helgeland sett en stor nedgang i rekelandingene over tid. Antall fiskere er veldig redusert. Det har vært arealkonflikter med oppdrett fra Bodø og sørover.

Charles Aas

Charles Aas i Råfisklaget opplevde selv vanskeligheter med å få tak i reker i Tromsø tidligere i sommer, og sier det er variasjoner også her.

Foto: Norges Råfisklag

Daglig leder Bodil Holmen i Nord-Reker, en bedrift som kjøper reker fra fiskere på Helgeland, mener det er på høy tid at rekefisket blir gjenstand for forskning.

– Det burde vært gjort for ti år siden. Vi registrerer en bedring på Helgeland i år, samtidig sier fiskerne at det bare gjelder enkelte steder. Fortsatt er det ille mange steder. Vi har så mange spørsmål og så få svar.

Holmen og andre fiskere NRK har snakket med mener oppdrett må ta mye av skylden for at tidligere rike rekefelt nå oppleves som tomme.

De peker på bruk av lakselusmidler som de mener dreper livet rundt oppdrettsanleggene.

Men havforskninga har ikke gitt noe entydig svar enda:

– Beklagelig

Rekeforsker Guldborg Søvik ved Havforskningsinstituttet sier det i laboratorieforsøk har blitt vist at disse midlene har negativ effekt på reker og andre dyr som danner skall.

– Det vi vet mindre om er effektene som lakselusmidler har på dyrelivet i fjordene. Det håper vi å finne svar på i forskningsprosjektet, sier Søvik.

På spørsmål om hvorfor bekymringene fra kystrekefiskere ikke har blitt tatt på alvor tidligere, sier Søvik:

– Kystrekefisket har nok blitt sett på som et mindre økonomisk viktig fiske, enn det i Barentshavet og Nordsjøen, som vi har gode data på.

– Det er beklagelig at bekymringene fra rekefiskerne ikke er fulgt opp tidligere. Det henger sammen med penger og ressurser, sier Søvik.

Guldborg Søvik, forsker ved HI

Rekeforsker Guldborg Søvik ved Havforskningsinstituttet sier at tanken er at kystrekene skal inngå som del av kysttoktet fra Varanger til Stad, og at forskningsprosjektet slik blir videreført for å få opp kunnskapen på lang sikt. – Der vi før fokuserte på viktige fiskearter som torsk, sei og hyse skal hele økosystemet langs kysten få økt fokus, sier Søvik.

Foto: NRK Brennpunkt