– Hvis det brenner i et hus, så sprøyter man ikke vann på hele byen

Smittetoppen i Nord-Norge lar vente på seg.

Først ble den utsatt. Nå er mange usikre på om den kommer i det hele tatt kommer.

– Jeg har ingen tro på at det vil komme en stor bølge, sier Kai Brynjar Hagen, kommuneoverlege i Bodø.

For blant Nord-Norges 480.000 innbyggere har smitten beveget seg svært sakte.

I landsdelens nest største by, Bodø, er det registrert ett koronatilfelle de siste 16 dagene. I hele Nordland er det registrert to tilfeller den siste uka, og ingen i mai. I Troms og Finnmark er det registrert tre nye smittede i mai.

– Det er veldig bra. Med de tiltakene som er innført, med smittesporing og mer testing, tror jeg dette er en brann som vil kunne bli slukket.

Men dette kan ta lengre tid andre steder i landet.

I Oslo er situasjonen til sammenligning 2400 smittede totalt.

Så hvorfor skal tiltakene være like strenge over alt?

• Pårørende bestrider at pasient døde av koronavirus – skal ha testet negativt to ganger

– Hvis det brenner i et hus, så sprøyter man ikke vann på hele byen

Dagens Næringsliv skriver mandag at en gruppe i Helsedirektoratet allerede i starten av april foreslo at deler av landet kunne gå over i normal drift, fordi det var lite smitte der.

Det ble avvist av Folkehelseinstituttet.

For å få det til måtte kommunene holde styr på smittespredningen, blant annet reproduksjonstallet (hvor mange personer som blir smittet av én smittet person) og antall smittede per 1.000 innbyggere siste fire uker.

– FHI mener at forslaget som nå foreligger fra Hdir om konkretisering av tiltak, verken er realistisk eller ønskelig, skrev direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet (FHI) i en e-post til helsedirektør Bjørn Guldvog 5. april.

Ørjan Olsvik, professor i medisinsk mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø, er blant dem som kom med innspill til notatet. Han mener det var feil å ikke tilpasse tiltakene etter bosted.

– Hvis det brenner i et hus, så sprøyter man ikke vann på hele byen, sier Olsvik til NRK.

Han mener de store forskjellene i Norge, burde vært gjenspeilet i tiltakene. Særlig når store, inngripende tiltak innføres.

– Det er forskjell på Andøy og Oslo. Folk bor spredt. Det bør iverksettes tiltak som er tilpasset smittesituasjonen og smitterisikoen der man bor. Å ta bort folks grunnlovsfestede rettigheter, er ikke naturlig med mindre man har gode grunner for det.

Han sier at det er de områdene med mye smitte det er viktigst å kontrollere.

– Jeg har jobbet mye med smittespredning i andre land. Det man gjør da, er å lete etter «hotspots» og setter inn strenge tiltak der, men ikke nødvendigvis overalt.

Olsvik tror ikke det hadde gitt kommunene særlig mye merarbeid å holde styr på antall smittede.

– Hvis «R» er lik null, vel, så er det ikke så veldig mye å regne på, og slik er situasjonen i over kanskje hundre kommuner.

Åpner for lokale tiltak

Helseminister Bent Høie sier til NRK mandag kveld at hensikten med å innføre like tiltak over hele landet, var for å få kontroll og at hele landet skulle møte utfordringen sammen.

– Nå som vi har kontroll, skal vi også lette på tiltakene. Men jeg utelukker ikke at det i tiden fremover kan bli aktuelt med større lokale forskjeller. For eksempel hvis vi opplever smitteoppblomstring ett sted, kan det bli aktuelt å kun innføre tiltak der og ikke nye, nasjonale tiltak. Det vil sannsynligvis være klokt.

– Tiltakene har kostet, både sosial og økonomisk. Hvorfor kan ikke de eldste barna komme tilbake til skolen i områder med få smittede?

– Vi har fått tilbakemelding på at det at vi gjør dette sammen, med de samme reglene over hele landet, gir trygghet. Da kan enda flere føle seg trygge på at det er greit å sende barna på skolen. Vi må huske at alle steder i landet hadde få smittede en gang. Smitten kan komme fort. Derfor må alle følge de viktigste tiltakene som å vaske hender og holde avstand. Men de mest inngripende tiltakene letter vi på. Samtidig kan det komme lokale tiltak i tiden fremover.