Denne rektoren har ikke gitt lekser på 12 år

De voksne får kortere og kortere arbeidsdager, mens skoleelevene får stadig lengre arbeidsdager. – Det er ikke rettferdig, sier rektor ved Digermulen skole i Lofoten Gunnar Aarstein.

From InfoDispatcher.SingleFileImporter

Rektor Gunnar Aarstein og 12 år gamle Hanna Eline Salomonsen.

Siden år 2000 har elevene ved Digermulen skole sluppet lekser. De gjør leksene på skolen, uten at skoledagen er utvidet.

Digermulen skole

Rektor Gunnar Aarstein mener at det er urettferdig med lekser.

Foto: Leif Inge Larssen / NRK

– Folk tror at uten lekser blir det ingen ordentlig skole, men lekser er bare en tradisjon. Det står ikke i noen læreplan at det skal være lekser, sier Aarstein.

Elevene får en ukeplan med oversikt over hva som skal gjøres. Den er lagt opp slik at de kan gjøre alt på skolen. Dersom de gjør det, får de ingen lekser hjemme.

Lekser er lite effektivt

Lekser er dårlig utnyttelse av tida, og i tillegg skaper det ulikheter blant elevene. Aarstein sier at det er konklusjonen de har gjort ved Digermulen skole.

– Av ulike årsaker får ikke alle elvene gjort leksene på en skole med lekser. Ungene som ikke får gjort leksene kommer på skolen med dårlig samvittighet, og de gjør alt de kan for å skjule dette. De lærer seg et dårlig adferdsmønster, sier han.

Dermed må lærerne ta hensyn til at ikke alle har kommet like langt, noe som hindrer framdriften i undervisninga.

Noen unntak

Digermulen skole er ikke 100 prosent leksefri - det gjøres noen unntak. Alle elevene i 1. klasse må hver dag lese hjemme. Foreldrene får beskjed om at de må passe på.

Det samme gjelder elever med lese- og skrivevansker. Det er viktig å kunne lese i dagens samfunn. Man har også erfart at overgangen fra leksefri 10. klasse til videregående skole med lekser kan være vanskelig for noen elever. Derfor har de innført lekser det siste halve året i 10. klasse.

Få skoler uten lekser

Det finnes ikke systematiske data på om skolene gir lekser eller ikke. Det sier utdanningsdirektøren i Nordland, Guri Adelsten Iversen.

– Hvis jeg skal si det jeg tror, så er det ikke så mange leksefrie skoler i Nordland, sier hun.

– På landsbasis finnes det noen eksempler, men dette var en større tendens for noen år siden. Og det finnes gode argumenter for begge måtene å gjøre det på, sier Iversen.

(Saken fortsetter under bildet)

Rudi Johnsen

Rudi Johnsen er lærer ved Bodøsjøen skole i Bodø.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK


På Bodøsjøen skole i Bodø får elevene lekser. Lærer Rudi Johnsen mener det er bra med lekser fordi elevene får repetert det de har lært på skolen.

– De får repetisjon og de får på en måte mengdetrening, så det mener vi er veldig bra.

Rudi Johnsen er forelder selv, og han mener lekser er en fin anledning til å følge opp ungene i skolearbeidet.

– Det gir også mulighet til samtaler om det ungene gjør på skolen, sier han

For å komme ordentlig i havn med målene er det en fordel at elevene jobber jevnt og trutt med de temaene vi har på skolen, sier han.

Elever med ulike meninger

Marcus Theodorsen er elev på Bodøsjøen skole. Han sier han helst ikke ville hatt lekser i det hele tatt.

– Hvis jeg har mye lekser så sitter jeg gjerne igjen på skolen og gjør dem, men gjør mest mulig i timene.

Han har ikke særlig stor forståelse for at de må ha lekser.

Øyvind Skjervold

Øyvind Skjervold sier han bruker en til to timer på lekser hver dag.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK

Øyvind Skjervold sier han bruker en til to timer på lekser hver dag. Han er ikke glad i matematikk, så mindre mattelekse hadde vært bra, sier han med et smil.

– Men det må jo til da, sier han.

Så det er et nødvendig onde?

- Ja, det er det, sier han.

Enklere på en liten skole?

Digermulen skole er en svært liten skole - en ungdomsskole med bare 15 elever totalt. Dermed er det selvsagt enklere å ha oversikt over elevene enn på en stor skole, men lærere og rektor i Digermulen mener man kan gjøre det samme også på en stor skole.

Aarstein tror det største problemet for en stor skole er å få lærerkollegiet til å bli enige om det. Uten enighet er det vanskelig å få det til.

Lærer Magne Johnsen har erfaring fra skoler som gir lekser før han begynte i Digermulen.

– Elevene her får bedre oppfølging, de får mer direkte tilbakemelding på det de gjør, og det opplever jeg som en stor fordel, sier han.

Evaluering hver uke

Hver uke må elevene fylle ut et evalueringsskjema. Der må de skrive noe av det de har lært den uka. I tillegg må de skrive om det er noe de har vært misfornøyd med eller noe de er spesielt fornøyd med.

Skjemaet skal vises hjemme, og foreldrene må også skrive på skjemaet.

Rektor ved Digermulen skole sier dette gir skolen god kontroll, og at det er lettere å ta tak i eventuelle problemer på et tidlig tidspunkt. I tillegg får hver elev et personlig møte med læreren en gang i uka.

Elever og foreldre er fornøyd

Digermulen skole

Hanna Eline Salomonsen synes det er bra at de ikke har lekser.

Foto: Leif Inge Larssen / NRK

Hanna Eline Salomonsen i 7. klasse synes det er supert uten lekser.

– Da har man fritida si, og kan gjøre det man vil.

Steinar Andreassen er far til to av elevene på skolen. Han synes det er kjempebra med leksefri skole, men han vet ikke hvorfor så få andre skoler gjøre det samme.

– Dette er jo en liten skole med få elever. Det er kanskje enklere å gjøre det på en sånn plass, sier Andreassen.

– Og så har vi jo ekstremt dyktige lærere. Og rektoren er suveren, rett og slett.