Ble nektet erstatning etter vaksine – etter åtte år har hun fått medhold i retten

Nylig slo Hålogaland lagmannsrett fast at vaksinen hun fikk som 12-åring trolig var årsaken til at hun utviklet nervesykdommen Multippel Sklerose (MS).

Det er likevel ikke bevist at det er noen direkte sammenheng mellom MMR-vaksine og MS-sykdom.

For kvinnen har veien fra stikket til dommen har vært lang.

Stikket som forandret livet

Året er 2005 og Nordlandskvinnen er 12 år gammel.

NRK har vært i kontakt med kvinnen, og hun er kjent med at saken omtaltes. Hun ønsker ikke uttale seg annet enn gjennom sin advokat.

I oktober får 12-åringen sin oppfriskningsdose med MMR-vaksine armen.

Hun er ikke alene.

Hvert år får flere tusen norske barn tilbud om å ta MMR-vaksine. Den skal gi en trippelbeskyttelse mot sykdommene meslinger, kusma og røde hunder.

Vaksinen er en del av barnevaksinasjonsprogrammet. Det antas at man er beskyttet i mange år – muligens livet ut.

Den første vaksinen settes når barnet er 15 måneder gammelt.

Ifølge Norsk Helseinformatikk (NHI) mottar mellom 96 og 97 prosent av alle barn i Norge denne vaksinen før de fyller to år.

For å sikre beskyttelsesgraden gis det også en oppfriskningsdose på 6. trinn når barnet er 11–12 år.

De aller fleste får ingen bivirkninger av vaksinen, men det er anslått at cirka 5 av 100 får lette symptomer på sykdommene de er vaksinert mot, ifølge NHI.

Men for kvinnen vil stikket denne oktoberdagen i 2005 definere resten av hennes liv.

Smerter bak øyet

De neste månedene forløper som normalt.

Men på nyåret – 18 uker etter vaksinen – merker tenåringen at noe ikke stemmer.

Hun får vondt bak det høyre øyet, opplever prikking og nedsatt syn. I tillegg får hun feber.

Etter et besøk hos fastlegen blir hun våren 2006 sendt videre til øyelege og deretter til barneavdelingen ved Nordlandssykehuset.

En MR-undersøkelse av hodet viser spredte forandringer i hjernen. Men på en kontroll knappe to måneder senere var forandringene gått tilbake. Derfor følges hun ikke opp videre, men skal ha fått beskjed om å kontakte fastlegen dersom nye symptomer skulle oppstå.

Men hun sliter fortsatt med øyet de neste månedene. Hun blir svimmel og ser dobbelt. Igjen havner hun på barneavdelingen på Nordlandssykehuset og mye MR-bilder blir tatt.

I desember viser MR-bildene at det var forandringer i hjernen, og som en nevrolog mente kunne være begynnelsen på multippel sklerose (MS).

I januar 2007 får hun bekreftet diagnosen. Hun har utviklet MS.

Noen år senere skal det vise seg at hun ikke er alene.

Vant fram i høyesterett

I 2013 dukker en lignende sak opp i riksmedia.

Torbjørn Kiil Karlsen fra Vesterålen mener at han har fått sykdommen MS etter å ha fått MMR-vaksine som 12-åring.

Han krever erstatning hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og deretter Pasientskadenemnda.

Erstatningskravet blir avslått av begge instanser. Da saksøker han staten.

To år senere – i 2015 – har han fått medhold i både tingretten, lagmannsretten og i høyesterett.

Retten slår fast at vaksinen trolig er skyld i Karlsens MS-sykdom og at staten sitter med ansvaret.

Den første klagen

Samme år melder kvinnen, som nå er i begynnelsen av 20-årene, sin skade til Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

Hun har hatt ulike helseplager som følge av sykdommen, og to år senere får hun innvilget 100 prosent uførepensjon.

Ett år går. Så kommer avslaget fra NPE i januar 2017.

I vedtaket mener NPE at det gikk så lang tid fra hun fikk vaksinen til hun utviklet symptomer at det ikke kunne være en sammenheng.

Kvinnen er uenig. Hun klager på vedtaket til Pasientskadenemnda.

Men i oktober 2019 kommer nok et avslag.

Igjen er argumentasjonen for avslaget den samme. Nemnda mener at de 18 uker fra hun fikk stikket til symptomene begynte å melde seg er for lang tid til at det kan være en sammenheng.

Men kvinnen gir seg ikke.

Hun stevner staten for retten like før Norge stenger ned på grunn av koronapandemien i mars 2020.

Kampen mot staten tilspisser seg.

Vant frem i retten

Det er staten som står til ansvar dersom folk blir syke eller får skader gjennom helsevesenet.

Slik har det vært siden 2001 da pasientskadeloven trådte i kraft.

Loven omfatter også skader som følge av vaksine. Det er for å sikre at flest mulig lar seg vaksinere.

Desto flere som er vaksinerte mot sykdommer, desto bedre er storsamfunnet beskyttet mot en epidemi.

Men i mange tilfeller kan det være vanskelig å fastslå nøyaktig hva som er årsaken til en sykdom.

Derfor er loven innrettet slik at det er et lavt beviskrav til pasienten som har fått skadene.

Der er med andre ord staten som må overbevise retten om at vaksinen ikke har skyld i skaden.

Det klarte staten ikke da saken ble behandlet i tingretten to år senere, våren 2022.

For første gang får kvinnen fastslått at vaksinen hun fikk som 12-åring trolig er skyld i at hun i dag har MS.

Staten anker dommen til Hålogaland lagmannsrett, men i januar 2023 blir anken enstemmig avvist.

Dersom staten ikke velger å anke saken til Høyesterett har kvinnen, som nå er i slutten av 20-årene, vunnet frem med sin sak – 18 år etter at hun fikk vaksinen.

– Viktig dom

Avgjørelsen er viktig av flere årsaker, mener kvinnens advokat Helge Husebye Haug.

– Høyesterettsdommen jeg prosederte i 2015 stadfestet at det skal veldig lite til for å ha rett i at en vaksine kan ha utløst en bivirkning.

Den aktuelle lagmannsrettsdommen mener Haug tilbakeviser tidligere myte om at det eksisterer absolutte grenser for hvor lang tid det kan ta fra vaksine til alvorlig sykdom debuterer.

Det gjør at andre med lignende historier bør tenke seg godt om, mener Haug.

– Nå bør alle foreldre, som har barn med MS-debut før 14–15-årsalder tenke gjennom om MMR-vaksine kan ha utløst sykdommen med derav følgende erstatningsrettigheter vis-à-vis staten.

– Hvordan har din klient opplevd denne prosessen?

– Hun er en tøff dame, men det er klart at det har vært tungt, sier advokaten og fortsetter:

– Staten er ganske tøff ved at de stiller strengere krav enn det jeg mener lovgiver har ment skal stilles. Jeg tror jeg har hatt ti dommer på det samme området hvor vi har vunnet absolutt alle. Men staten gir seg ikke, slik at pionerene på området har tatt betydelig risiko for å sitte igjen med høye saksomkostninger.

– I den aktuelle sak har damen fått tilkjent saksomkostninger med tett oppunder 1 million kroner. Rettstilstanden er ikke helt bra, mener Haug.

Han mener staten må tilpasse seg det han beskriver som lave beviskrav lovgiver har anvist.

Dersom staten ikke anker til høyesterett og dommen blir stående, vil spørsmålet om statens ansvar være avklart.

Men fortsatt har man ikke sett på hvor mye kvinnen har rett på i erstatning.

– Først når dommen er rettskraftig starter utmålingen av erstatningen. Og heldigvis har vi anlagt saken slik at retten også skal ta standpunkt til utmålingen, ellers kunne man fort bruke ti år til på å utmåle erstatningen.

Pasientskadenemnda er blitt forelagt kritikken fra advokat Haug.

Kommunikasjonsansvarlig Marit O. Øvregård skriver til NRK at de ikke uttaler seg om dommer som ennå ikke er rettskraftige.

Svært belastende

– Lang saksbehandlingstid er svært belastende for de som venter på erstatning, særlig dersom de har behov for økonomisk støtte til utgifter.

Det sier generalsekretær i Norsk pasientforening, Else Marie Pedersen, til NRK.

Foreningen hjelper pasienter og pårørende som opplever utfordringer og problemer i helsevesenet

Hun sier at de har fått henvendelser fra pasienter som har fått skader, og som er bekymret for tilliten til systemet.

– Pasienter melder til oss at de erfarer det i saker der det er innhentet flere sakkyndige vurderinger og at NPE søker den «rette» sakkyndige uttalelsen som gir avslag på erstatning. Noen pasienter har fått medhold av to sakkyndige vurderinger, men en tredje uttalelsen som gir avslag, er den NPE velger å legge til grunn for avslag.

Norsk pasientskadeerstatning er blitt forelagt kritikken fra Pasientforeningen.

Konstituert direktør Anne-Mette Gulaker kjenner seg ikke igjen i beskrivelsene fra Pasientforeningen.

– Vår oppgave er å utrede om pasientene har rett til erstatning eller ikke og vi har ingen egeninteresse av utfallet av saken. Vi leter selvfølgelig ikke etter sakkyndige uttalelser som gir grunnlag for å gi avslag. Vi kjenner oss derfor ikke igjen i hvordan Else Marie Pedersen beskriver vår bruk av sakkyndige.

Gulaker sier at de er opptatt av at befolkningen skal ha tillit til ordningen og inviterer Pedersen til et møte.

– Der kan vi se nærmere på de sakene Pedersen viser til. Hvis vi har gjort feil i enkeltsaker, vil vi rette opp det.

Frp vil granske NPE

Også på Stortinget er det flere som reagerer på NPEs behandling av saker hvor pasienter har fått skader.

4. januar i år la representanter fra Fremskrittspartiet fram et forslag om en full gjennomgang av Norsk pasientskadeerstatning.

Målet er «å sikre norske pasienters rettssikkerhet».

Bård Hoksrud er én av politikerne som står bak forslaget.

– Vi opplever at veldig mange som har hatt skader hos NPE ikke får den saksbehandlingen de trenger. Det er alvorlig, fordi det er en ordning hvor folk skal ha tillit til vedtak som er gjort.

Han har forståelse for at store og kompliserte saker kan ta lang tid å behandle, men er opptatt av at det ikke blir uforholdsmessig lang ventetid for pasienter som allerede sliter med skader.

– Derfor er det viktig at man har saksbehandlingskapasitet slik at man får en rask behandling og at det ikke drar ut. Hensikten med NPE var at man kunne unngå at mange saker endte opp i rettsvesenet, fordi det er en belastning å måtte vente i mange, mange år. Det er også en økonomisk belastning.

Forslaget om en gjennomgang skal behandles i helse- og omsorgskomiteen i løpet av våren, før det kommer en innstilling i midten av mars.

Deretter skal Stortinget ta stilling til saken.

NPE kjenner seg ikke igjen

NPE er også forelagt kritikken fra Hoksrud.

Gulaker sier de har forståelse for at lang saksbehandlingstid er en belastning for erstatningssøkerne.

– Vi har effektivisert saksbehandlingen gjennom lengre tid, og er glade for at vi har klart å redusere tidsbruken ganske betydelig. Dette arbeidet fortsetter vi med.

Gulaker opplyser at nesten halvparten av de som søker om erstatning får svar før det har gått sju måneder.

– I noen tilfeller tar det lang til å fastsette alle postene som inngår i erstatningsbeløpet. Det er blant annet fordi vi må se på hvordan en skade utvikler, eller stabiliserer seg.

(Saken er redigert etter publisering. Dette for å presisere at det ikke er bevist at det er noen direkte sammenheng mellom MMR-vaksine og MS-sykdom.)