Lofoten står i fare for å gro igjen – sperrer for utsikten til turistene

Langs E10 gjennom Lofoten kan turister glede seg over å se majestetiske fjell, fjorder og kritthvite strender i all sin prakt fra førersetet.

Men enkelte steder langs den kjente turistveien, har krattskog begynt å vokse seg irriterende høy.

Til hinder for utsikten.

Også langs flere av fjellsidene har buskaset etablert seg.

– Hvis du går en tur i Lofotfjellene, vil utsikten mange steder være sperret fordi skog og kratt er kommet opp, sier forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio), Finn-Arne Haugen.

Den fantastiske naturen i Lofoten er ikke så gudegitt som mange kanskje tror.

Færre beitedyr og mindre jordbruksaktivitet gjør at kulturlandskapet i regionen står i fare for å gro igjen, ifølge forskeren.

– Å få det landskapet vi har i dag har tatt hundrevis av år, men det forandrer seg i løpet av bare noen få tiår.

Grønne fjellsider gror igjen

Hver sommer siden 2013 har Haugen besøkt Lofoten for å kartlegge hastigheten landskapet gror igjen på.

Han er ikke i tvil om hva som er i ferd med å skje.

– Når det blir færre beitedyr og mindre menneskelig aktivitet, blir det mer skog og kratt, slik at de grønne fjellsidene som vi er vant til å forbinde med Lofoten, vil gro igjen.

Noen steder har den tette skogen allerede ført til at det er ufremkommelig for mennesker og dyr, ifølge forskeren.

Mister biologisk mangfold

Krattskog er tett- og sammenvokst vegetasjon som består i en kombinasjon av småvokste trær.

I Lofoten er det bjørk, selje og rogn som skyter opp.

– Det blir mange tynne greiner, så du får ikke noe trevirke. Det blir på en måte som et ugress, forteller Gustav Karlsen, rådgiver i Norsk landbruksrådgivning.

Karlsen er bosatt i Leknes i Lofoten og har fulgt nøye med på utviklingen de siste årene. Han mener vi taper mye på å la krattskogen vokse ukontrollert.

– Vi taper kulturlandskap og biologisk mangfold. Ingen ønsker dette. Det er en uheldig utvikling.

Dersom endringen i arealbruk fortsetter i samme takt som de siste 50 årene, vil det få store konsekvenser, ifølge miljødirektoratet.

Mye av vårt biologiske mangfold vil bli borte.

Tett skog skygger nemlig for sola. Det gjør at få planter trives på bunnen. Det igjen fører til mindre pollinering av blomster og mindre artsmangfold.

Mister beiteområder

Beitedyrene skyr skogen hvis den blir for tett. Det finnes ikke mat der. Derfor risikerer man også å miste beiteområder for fremtiden, forklarer Karlsen.

– Dyr må gå og tråkke og skite, først da får du opp gressdekket. Når du først har fjernet det ved at det gror igjen, tar det flere generasjoner før man får opp det plantedekke man hadde.

– Det høres dramatisk ut?

– Ja, det er dramatisk. Det er et stort tap.

Den utskjelte krattskogen trives best på forlatte beite- og slettemarker.

Der er det næringsrikt jordsmonn. I tillegg er klimaet blitt varmere. Noe som fører til en lengre vekstsesong.

– Det folk kanskje reagerer mest på er at det er ufremkommelig. Du utsetter deg for en fare ved å gå i et sånt landskap, store steiner og blokker blir nærmest usynlig i så tett krattskog.

Ordfører klar over problemet

Ordfører i Vestvågøy og leder av Lofotrådet, Remi Solberg, sier han er klar over problemet med krattskog.

– Det er en sak som vi ikke klarer å løse over natta. Det må betydelige ressurser til for å få utviklingen reversert.

Han forteller at Lofotrådet er i en kartleggingsfase. Stort sett alt av utmark i Lofoten er privateid, og grunneierne må også være med på laget.

– Jeg ønsker meg flere beitedyr, men vi må se hvilke tiltak som er mulig å få til. Vi har nær dialog med bøndene og landbruksforvaltningen, sier han.

Viktig for reiselivet

– Hvis naturen i Lofoten blir utilgjengelig på grunn av gjengroing, mister vi en stor konkurransefordel, sier Line Renate Samuelsen.

Hun er daglig leder i Destination Lofoten.

Samuelsen sier at naturen fortsatt er den største driveren for turismen i Lofoten, med steile fjell som går rett ned i havet, og kontrastene som kulturlandskapet Lofoten er kjent for.

– Hvis det gror igjen og krattskogen sperrer for utsikten, så blir det ikke den samme opplevelsen.

Hun mener én løsning kan ligge i landbruket.

– Landbruket er en viktig aktør for reiselivet, Ikke bare for matproduksjonen sin del, men som landskapsforvalter i tillegg.