Krever at GPS-sporing av pasienter med demens kommer på plass

Kun 2 prosent er altfor dårlig, mener Mina Gerhardsen. Hun er generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelse, og sier

– Vi vet hvor viktig det er for å ivareta folks frihet – og ikke minst trygghet. Svaret her er å få dette på plass fort, sier hun.

Det finnes ingen nasjonal oversikt over hvor mange med demens som hvert år forsvinner fra sykehjem. Ifølge Nasjonalforeningen for folkehelsen skjer det jevnlig.

De aller fleste blir funnet etter kort tid. Men ikke alle.

I november omkom ei kvinne med demens på Ørnes i Nordland etter at hun forsvant.

74 år gamle Ranveig fikk sykehjemsplass nettopp fordi hun stadig rømte. Det gikk 12 dager fra hun flyttet inn på hjemmet til hun var forsvunnet.

Et videoopptak fra sykehjemmet viser hvordan den spreke kvinnen tok seg ut av vinduet, ikledd en vinrød jakke og joggesko.

– Det generelle rådet er at dette må bli tatt i bruk. Nesten alle kommuner ligger veldig langt etter skjema, sier Gerhardsen.

– Et tilfelle er et tilfelle for mye

Det handler om trygghet. Både hos pasienten selv, hos pårørende og hos de sykehjemsansatte, ifølge Gerhardsen.

Med GPS-sporing i klokke, sko eller andre steder på kroppen vil sykehjemspersonalet kunne følge med hvor pasienten er til enhver tid.

Hun får støtte fra Stortinget på at dette er noe som må prioriteres.

Wilfred Nordlund (Sp) i kommunal- og forvaltningskomiteen støtter forslaget. Han er klar på at dette må være på plass når noen legges inn på en institusjon.

– Enten må man ha en slik løsning, eller så må man være helt sikker på at folk ikke kan stikke av, understreker stortingsrepresentanten.

Hvert år er det 100 slike leteaksjoner etter personer med demens som rømmer.

– Det er flere slike tilfeller rundt om i landet gjennom året. Et tilfelle er et tilfelle for mye, fastslår Nordlund.

Vil at kommunene skal ta grep

Lovverket er allerede på plass. Nå må man få kommunene til å prioritere dette, mener Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol.

– Personvernhensyn veier tungt, men tryggheten veier enda tyngre. Vi mener lovverket vi har i dag har veid disse hensynene opp mot hverandre, sier Kjerkol til NRK.

– Da må vi jobbe for at det blir en realitet og at vi ikke får denne typen hjerteskjærende historier når det kan unngås med ganske enkle virkemidler.